Pinsens road trip

I pinsehelga hadde jeg en liten road trip med ei venninne/kollega. Vi skulle i dåp i Ålesund, og hadde allerede i februar bestemt oss for at det var billigere å kjøre bil enn å fly. Så da leide vi bil. Min bil hadde ikke holdt hele veien, så det var ikke et alternativ å kjøre den.

Ale dette planla vi i februar, også kom korona. Bilen var allerede betalt for. Hele dåpen og alt var usikkert. Men vi hadde is i magen, og lot bestillingen på bilen stå. Den kunne jo avbestilles inntil 2 dager før den skulle hentes ut, med full refusjon, så det kom ikke til å bli noe problem.

Mars kom og gikk, april kom og gikk, så kom mai, og vi fikk beskjed om at det ble dåp, bare ikke helt sån som man hadde tenkt seg.

Fredag 29. mai fikk jeg da pappa til å hente meg på jobb på rådhuset, for å kjøre meg til Hertz i Lillestrøm å hente bilen. Alle papirer var fylt ut på forhånd, så dette skulle gå fort. Jeg hadde tidligere på dagen bitt ringt med beskjed om at de stengte en time før, så bilen måtte hentes før 4 i staden for 5, slik jeg hadde satt i bestillingen.

Da vi kom dit satt det ingen på kontoret. På veggen hang det en lapp med beskjed om “dersom vi ikke er her, ring dette nr”. Så da var det bare å ringe da. Dessverre lå telefonen inne på kontoret der jeg sto. Supert! Heldigvis er dette i samme lokaler som et annet selskap, så etter å ha stått der en stund, kom det en fyr å lurte på om jeg fikk hjelp. Da jeg forklarte han situasjonen gikk han for å lete etter fyren som skulle sitte der. Han fant han ikke!

Etter ca 30-40 min kom det tre ansatte. Ingen “å har du ventet lenge” eller noe, bare “skal du hente eller levere?”. Så da tok denne seansen en liten evighet, i stede for 10 min.

Bilen jeg fikk låne var en ganske strøken Golf. Jeg hadde med vilje valgt automat, men dab, cruisekontroll, bluetooth. Alt dette var bare en skikkelig god bonus.

Lørdag reiste jeg da veldig tidlig ned til Lillestrøm for å hente min “partner in crime”, så satte vi kursen mot Åndalsnes. Vi kjørte da veien med minst bomringer. Gjennom Nittedal og Gjøvik.

På veien er det jo veldig mye pen natur å feste øynene på, men vi fant også en foss, og ei (kylling)bru der vi tok en liten beinstrekk i varmen.

   

Så ble neste stopp Åndalsnes.

Her parkerte vi bilen, og gjorde oss klar for tur. Her skulle vi opp til Rampestreken. Det er en kort tur, men den blir virkende veldig lang når det er snakk om 500 høydemeter på bare litt over 1,5 km. Jeg holdt på å dø flere ganger på veien opp. Jeg ante ikke at jeg hadde så sykt dårlig kondis og styrke i låra. Men heldigvis gikk jeg sammen med frøken positiv, så her ble man heiet frem. Vell oppe på toppen var det en times kø for å få tatt bilde.

   

Klokka ble jo en del da, før vi kom oss ned igjen til bilen. Det tok 1,5 time å komme seg opp, mens ned igjen tok kun 40 min. Etter en helt sinnssyk svettefest måtte vi få tatt oss en liten dukkert. Så da ble årets første bad på Kammen badeplass. Her var det veldig fint, og det hadde vært veldig hyggelig om det ikke hadde vært så sykt kaldt i vannet.

Så gikk turen videre til Ålesund

Vi kom oss frem til slutt. De siste kilometerne inn begynte det å bli mørkt, og vi møtte vel på fire rådyr som spratt ut i veien. Ikke noe vi hadde lyst å møte på etter en hel dag i bilen.

Vell fremme var det godt med en dusj, og en seng å sove i. Nå var det bare å gripe tak i de timene man kunne få, også skulle vi jo opp tidlig og i kirka dagen etter.

Søndagen var selve dåpsdagen, og vi var oppe ganske tidlig for at alle skulle få tid til å fikse seg. Det blir litt kø når åtte voksne mennesker og to barn skal gjøre seg klare.

Det var veldig koselig i kirka. En veldig pen kirke, og presten var veldig flink. Jeg ble til og med litt rørt. Eneste ulempen her var at under salmene måtte jeg til slutt legge fra meg bokmålet, å synge på dialekt.

Etter besøket i kirka ble det veldig god middag etterfulgt av dessert.

Utpå kvelden tok vi oss en liten rusletur ned til vannet

Mandag var det da opp tidlig igjen. Nå var det bare veien hjem igjen. Vi bestemte oss for å kjøre en litt annen vei.

Vi starta med ferge fra Magerholm til Sykkylven. Dette gikk fort, og her betaler man med autopass. Så gikk turen til Hellesylt.

Her ifra kan man ta ferge til Geiranger, men vi kjørte viderer til Stryn, og opp over fjellet. Her er det også litt fossefall og ting å se på mens man snirkler seg oppover fjellet. Så kommer det en rekke veldig smale tunneler, der du virkelig ikke vil møte på lastebiler.

På toppen satte vi oss ned for å spise lunsj og nyte fjellet. Selv om det var under to grader der oppe.

Videre stoppet vi innom Lom, i håp om at det var åpent på Lom bakeri. Noe det ikke var.

På veien fant jeg også igjen en foss som pappa fant da vi kjørte denne veien til Volda for ett år siden. Tenk at jeg huska hvor det var. Vi kjørte forbi den først da, men jeg snudde.

Etter dette var det bare veien inn mot Lillehammer igjen, før vi kunne begynne å tenke at vi snart var hjemme. Da fikk vi en telefon om at de hadde hørt det var gått et snøras i Strynefjellet. Vi hadde jo ikke sett eller hørt noe da vi kjørte gjennom der, men vi gikk på nett for å se. Det viste seg at raset hadde gått mens vi satt på toppen å spiste lunsj. Flaks. Mer flaks hadde man også, da resten av veien inn mot Gjøvik var full av politi. Vi holdt fartsgrensa, men det var mest fordi vi hadde hørt at det var mye kontroller. Ellers hadde nok jeg ligget litt over.

Da vi kom oss til Gjøvik tok vi oss et vell fortjent bad ved Gjøvik campingsenter. Også en pølse på bensinstasjonen før vi tok siste strekningen hjem.

Vell hjemme var jeg så sliten at det bare var å få i seg noe mat og krype i senga. Tirsdagen hadde jeg tatt meg feriedag fra jobb, men jeg måtte uansett opp tidlig. Jeg hadde jo vært så smart at jeg hadde satt levering av bilen klokken 08.00. Heldigvis husket jeg å fylle bensin det siste jeg gjorde før jeg parkerte bilen på mandagen, så tanken var full da jeg satte meg inn tirsdag morgen.

 

Alt i alt så var dette en veldig bra tre dagers reise. Vi fikk veldig mye mer ut av dagene ved å kjøre, i stede for å sitte på et fly. Jeg tror heller ikke jeg ville ha sittet på det flyet, med tanke på korona. For ikke å snakke om at vi sparte penger.

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg