Litt bilder fra Namibia 2013

Det er helt utrolig. På denne tiden i 2013 satt jeg i Ongwediva i Namibia, i Afrika. 2 uker inn i oppholdet.

Savner, vennskap og opplevelser. Det  er så mye som er dyrebart, som jeg i ettertid kjenner at jeg savner stort!!!

  

  

    

  

  

  

  

  

    

  

 

Tusen takk for turen jenter, jeg gleder meg til sesong 2 🙂

Rutinesjekk etter Afrika

Det har seg dessverre sånn, at etter å ha vært i Afrika i 3 mnd. Så må man gjennom noen tester. Jeg har en veldig grundig fastlege, som liker å sjekke deg for det meste når du først setter i gang, så jeg tok også noen tester som jeg ikke egentlig trengte å ta.

Når jeg var kommet meg litt inn i den norske hverdagen igjen ringte jeg helsesøster i Rælingen for å kunne ta Mantox test og få henvisning til lungerøntgen. Der var de dessverre på ferie, så jeg måtte ringe fastlegen min. Der fikk jeg time 26. juni. Jeg fikk bl.a. en q-tips langt inn i nesa, og tappet diverse glass blod. Henvisningen jeg fikk til røntgen, viste seg å være til Curato røntgen i Lillestrøm, ikke sykehuset, så dermed ble det en egenandel på ca. 200,- på noe som skulle vært gratis. I tillegg måtte jeg også betale nesten 200,- for legetimen, hos helsesøster er det gratis.

31. juli var jeg til lungerøntgen i Lillestrøm. Jeg hadde time 08.00, og skulle egentlig ha møtt opp 30 min før, men jeg var der 15 min før. Jeg satte meg ned på venterommet, og utrolig nok tok det bare 5 min før jeg ble ropt opp. Av med alle klærne på overkroppen og hold i den stanga her over hodet ditt. Så trekker du pusten og holder den til jeg sier du kan slippe opp.

Kleint……? nei da…..? ikke i det hele tatt…….?

Så får du beskjed om å kle på deg igjen, og svaret sendes til fastlegen din. Ha en fin dag.

6. august var jeg da hos helsesøster og tok mantox testen. Etter å ha svart på en rekke spørsmål om deg selv og helsen din, setter helsesøster en sprøyte inn i underarmen din og fyller opp en liten boble rett innunder det øverste hudlaget. Denne skal godgjøre seg i noen dager.

8. august ringte jeg fastlegen min for å høre om resultatene på røntgenen min var kommet inn. Det var den, og jeg hadde ikke aktiv lungetuberkulose. Da jeg spurte om å få komme å hente en utskrift av resultatet, fordi helsesøster trengte den, fikk jeg beskjeden: «helsesøster stoler vel på at du gir henne riktige tilbakemeldinger. Vi pleier ikke gi ut resultater på sånt når det ikke er noe galt».

9. august var jeg da tilbake hos helsesøster så hun kunne lese av mantox prøven, men der var det ikke skjedd noe, så da hadde jeg ingen ting å uroe meg for. Siden jeg ikke hadde fått med meg resultatene fra røntgen, fikk ikke helsesøster fylt ut skjema til skolen ordentlig. Så da dro jeg opp på legekontoret for å høre om de kunne skrive under på resterende del om røntgen. Det var det ingen som ville/kunne. Det måtte jo helsesøster gjøre. Derfor fikk jeg en utskrift av røntgen resultatene mine, slik at jeg kunne dra tilbake til helsesøster med dem. Det var jo da selvfølgelig litt sent å dra tilbake dit igjen, for jeg måtte på jobb.

27. august var jeg tilbake hos helsesøster med resultatene på lungerøntgenen min, og endelig ble skjema til skolen ferdig utfylt og var klart for levering.

 

 

FRISK SOM EN FISK J

Sommeren 2013, Belek, Tyrkia

Tirsdag 23. juli sto vi opp gry tidlig på morgenen, pakket siste rest, og satte oss i bilen for å kjøre til Gardermoen. Da vi kom til Olavsgård ble vi stoppet av politiet, da pappa kjørte med feil lys. Avanserte greier i sånne «nye» biler vet. Vel fremme på Gardermoen var det bare å sjekke inn bagasjen og komme seg videre gjennom sikkerhetskontroll og passkontroll, og HELE terminalen. Vell om bord på flyet, var det bare å forsøke å sove bort timene. Da vi landet i på flyplassen i Tyrkia måtte vi gjennom visum- og passkontroll. Køen for oss som hadde bestilt visum på nett i forkant var veldig kort i forhold til køen for de som ikke hadde visum. På andre siden var det bare å vente på at bagasjen skulle komme rullende. Det tok sin tid, og det så et øyeblikk ut som at min koffert ikke var blitt med.

Så var det bare å finne sjåføren, som sto like utenfor flyplassen å ventet. Han hadde det tydeligvis travelt, for det gikk sikkert i 150 km/t hele veien, og han presset og blinka med lysa på omtrent alle andre bilister.

  

Fremme på hotellet: Iberostar Bellis, kom det personale og hentet bagasjen våres og vi ble sendt ned til matsalen for å spise lunsj, mens de ordnet med rommene våres. Etter lunsj var bare det ene rommet klart, så personalet gikk opp med bagasjen vår, og vi fikk skiftet og gått ut på stranda. Der lå vi noen timer, bada og koste oss, før det var på tide med middag.

  

    

Onsdag 24. juli var pappa ute tidlig å la håndklær på solsenger til oss ved bassenget. Etter frokost var det bare å smøre seg og kaste seg ut i sola. Her lå vi til lunsj, og etter lunsj var det ut igjen. Så ble man liggende der å steke til middagstider.

Slik var dagene fremover, torsdag, fredag, lørdag, søndag, mandag….

  

På dagtid ble det hele tiden arrangert aktiviteter man kunne delta på. I bassenget var det konkurranser og morgentrim. En av konkurransene jeg og søstern var med på var satt opp slik: 2 lag med x antall deltagere, sitter på stoler på rekke. Første mann sitter ved bassengkanten og bakerst sitter det to personer med en bøtte. Førstemann dypper et håndkle i bassenget og samler vann, sender det over hodet bakover til neste mann, som sender videre, de to bakerste vrir opp håndkle, og sender fremover igjen under stolene. Førstemann til å fylle bøtta med vann. Man blir våte og risikerer å miste en linse. Men gøy er det. Ellers rundt på området kunne man for eksempel lære magedans, trene, spille dart eller skyte med pil og bue.

  

På kveldstid var det også arrangementer. For eksempel Trylleshow, tyrkisk aften med dans og konkurranse.

      

    

Mandag 29. juli var siste kvelden vår, så da hadde vi bestilt oss bord på den mexicanske restauranten på hotellet. Her fikk vi fire retters middag, som vel og merke var litt sterk, men det er det som er mexican.

  

  

Tirsdag 30. juli var det tid for hjemreise. Mamma og pappa sto opp tidlig, dro på stranda og ble liggende der til 11 tiden. Søstern, bruttern og jeg drøyde frokosten til siste liten, og så dro dem ut for å være med på pil og bue skyting, mens jeg lå på rommet å slappet av.

  

Det tar på å bli et år eldre i et annet land, spesielt når ingen husker at det er bursdagen din. Så rundt 12 pakket vi ned alle tingene våre og gikk ned i lobbyen der vi skulle bli hentet av samme sjåfør, for å komme oss til flyplassen. Han skulle vært der 12.30, men var der ca. 13.00. Men vi kom oss nå til flyplassen, selv om vi først stoppet ved feil terminal. Forresten så ble klokka nærmere 14.00 før noen i familien kom på at jeg hadde bursdag. Så var det gjennom bagasjekontroll og innsjekk, og videre inn på flyet. På flyturen hjem var det litt verre å få til å sove, da det var midt på lyse dagen, men tiden gikk mye fortere like vell.

Vell fremme på Gardermoen ble vi kjørt i buss inn til terminalen, da de driver å bygger om. Etter å ha løpt gjennom TaxFree, og slengt med oss bagasjen våres, var det bare å finne bilen og reise hjem. Men hjemme var det jo ingen middag, så da stoppet vi på strømmen å kjøpte noen pizza.

Etter pizza og sortering av klesvask, tok jeg kvelden. Det er virkelig slitsomt å bruke bursdagen sin på å reise hjem fra et annet land.

Hytta

Som alltid faller litt tid av sommerferien på hytta. Denne gangen ble det bare 4 dager for min del.

Tiden er blitt brukt til å:

– klippe plenen

– drepe mygg

– sette inn 2 nye vinduer

– rive av panel og isolasjon i ytterveggene, og sette inn ny isolasjon og opp nytt panel

– kløyve ved

– fjerne spiker fra plank

– bære bort plank

– stable ved

– beise veggen

osv, osv…..

Bare en gul vegg igjen å fjerne, men 2 (3) vinduer og en dør…Også alt innvendig da, utenom 1 soverom, for det er ferdig…

Katutura

I dag var vi å besøkte Katutura. Et slum strøk i windhoek, som ble opprettet under aparteid. På den tiden var landet delt inn i “soner”. Et sted for de hvite, ett sted for de farga, og ett sted for de svarte. Man blandet seg ikke. Noe av dette kan man se henger igjen i dag, og du kjenner det litt på kroppen når du komme som hvit, inn i en by der det bare bor farga mennesker.

Turen til Katutura ga sterke inntrykk. Det å se hvordan de bodde, og at barn tigger….