Pinsens road trip

I pinsehelga hadde jeg en liten road trip med ei venninne/kollega. Vi skulle i dåp i Ålesund, og hadde allerede i februar bestemt oss for at det var billigere å kjøre bil enn å fly. Så da leide vi bil. Min bil hadde ikke holdt hele veien, så det var ikke et alternativ å kjøre den.

Ale dette planla vi i februar, også kom korona. Bilen var allerede betalt for. Hele dåpen og alt var usikkert. Men vi hadde is i magen, og lot bestillingen på bilen stå. Den kunne jo avbestilles inntil 2 dager før den skulle hentes ut, med full refusjon, så det kom ikke til å bli noe problem.

Mars kom og gikk, april kom og gikk, så kom mai, og vi fikk beskjed om at det ble dåp, bare ikke helt sån som man hadde tenkt seg.

Fredag 29. mai fikk jeg da pappa til å hente meg på jobb på rådhuset, for å kjøre meg til Hertz i Lillestrøm å hente bilen. Alle papirer var fylt ut på forhånd, så dette skulle gå fort. Jeg hadde tidligere på dagen bitt ringt med beskjed om at de stengte en time før, så bilen måtte hentes før 4 i staden for 5, slik jeg hadde satt i bestillingen.

Da vi kom dit satt det ingen på kontoret. På veggen hang det en lapp med beskjed om “dersom vi ikke er her, ring dette nr”. Så da var det bare å ringe da. Dessverre lå telefonen inne på kontoret der jeg sto. Supert! Heldigvis er dette i samme lokaler som et annet selskap, så etter å ha stått der en stund, kom det en fyr å lurte på om jeg fikk hjelp. Da jeg forklarte han situasjonen gikk han for å lete etter fyren som skulle sitte der. Han fant han ikke!

Etter ca 30-40 min kom det tre ansatte. Ingen “å har du ventet lenge” eller noe, bare “skal du hente eller levere?”. Så da tok denne seansen en liten evighet, i stede for 10 min.

Bilen jeg fikk låne var en ganske strøken Golf. Jeg hadde med vilje valgt automat, men dab, cruisekontroll, bluetooth. Alt dette var bare en skikkelig god bonus.

Lørdag reiste jeg da veldig tidlig ned til Lillestrøm for å hente min “partner in crime”, så satte vi kursen mot Åndalsnes. Vi kjørte da veien med minst bomringer. Gjennom Nittedal og Gjøvik.

På veien er det jo veldig mye pen natur å feste øynene på, men vi fant også en foss, og ei (kylling)bru der vi tok en liten beinstrekk i varmen.

   

Så ble neste stopp Åndalsnes.

Her parkerte vi bilen, og gjorde oss klar for tur. Her skulle vi opp til Rampestreken. Det er en kort tur, men den blir virkende veldig lang når det er snakk om 500 høydemeter på bare litt over 1,5 km. Jeg holdt på å dø flere ganger på veien opp. Jeg ante ikke at jeg hadde så sykt dårlig kondis og styrke i låra. Men heldigvis gikk jeg sammen med frøken positiv, så her ble man heiet frem. Vell oppe på toppen var det en times kø for å få tatt bilde.

   

Klokka ble jo en del da, før vi kom oss ned igjen til bilen. Det tok 1,5 time å komme seg opp, mens ned igjen tok kun 40 min. Etter en helt sinnssyk svettefest måtte vi få tatt oss en liten dukkert. Så da ble årets første bad på Kammen badeplass. Her var det veldig fint, og det hadde vært veldig hyggelig om det ikke hadde vært så sykt kaldt i vannet.

Så gikk turen videre til Ålesund

Vi kom oss frem til slutt. De siste kilometerne inn begynte det å bli mørkt, og vi møtte vel på fire rådyr som spratt ut i veien. Ikke noe vi hadde lyst å møte på etter en hel dag i bilen.

Vell fremme var det godt med en dusj, og en seng å sove i. Nå var det bare å gripe tak i de timene man kunne få, også skulle vi jo opp tidlig og i kirka dagen etter.

Søndagen var selve dåpsdagen, og vi var oppe ganske tidlig for at alle skulle få tid til å fikse seg. Det blir litt kø når åtte voksne mennesker og to barn skal gjøre seg klare.

Det var veldig koselig i kirka. En veldig pen kirke, og presten var veldig flink. Jeg ble til og med litt rørt. Eneste ulempen her var at under salmene måtte jeg til slutt legge fra meg bokmålet, å synge på dialekt.

Etter besøket i kirka ble det veldig god middag etterfulgt av dessert.

Utpå kvelden tok vi oss en liten rusletur ned til vannet

Mandag var det da opp tidlig igjen. Nå var det bare veien hjem igjen. Vi bestemte oss for å kjøre en litt annen vei.

Vi starta med ferge fra Magerholm til Sykkylven. Dette gikk fort, og her betaler man med autopass. Så gikk turen til Hellesylt.

Her ifra kan man ta ferge til Geiranger, men vi kjørte viderer til Stryn, og opp over fjellet. Her er det også litt fossefall og ting å se på mens man snirkler seg oppover fjellet. Så kommer det en rekke veldig smale tunneler, der du virkelig ikke vil møte på lastebiler.

På toppen satte vi oss ned for å spise lunsj og nyte fjellet. Selv om det var under to grader der oppe.

Videre stoppet vi innom Lom, i håp om at det var åpent på Lom bakeri. Noe det ikke var.

På veien fant jeg også igjen en foss som pappa fant da vi kjørte denne veien til Volda for ett år siden. Tenk at jeg huska hvor det var. Vi kjørte forbi den først da, men jeg snudde.

Etter dette var det bare veien inn mot Lillehammer igjen, før vi kunne begynne å tenke at vi snart var hjemme. Da fikk vi en telefon om at de hadde hørt det var gått et snøras i Strynefjellet. Vi hadde jo ikke sett eller hørt noe da vi kjørte gjennom der, men vi gikk på nett for å se. Det viste seg at raset hadde gått mens vi satt på toppen å spiste lunsj. Flaks. Mer flaks hadde man også, da resten av veien inn mot Gjøvik var full av politi. Vi holdt fartsgrensa, men det var mest fordi vi hadde hørt at det var mye kontroller. Ellers hadde nok jeg ligget litt over.

Da vi kom oss til Gjøvik tok vi oss et vell fortjent bad ved Gjøvik campingsenter. Også en pølse på bensinstasjonen før vi tok siste strekningen hjem.

Vell hjemme var jeg så sliten at det bare var å få i seg noe mat og krype i senga. Tirsdagen hadde jeg tatt meg feriedag fra jobb, men jeg måtte uansett opp tidlig. Jeg hadde jo vært så smart at jeg hadde satt levering av bilen klokken 08.00. Heldigvis husket jeg å fylle bensin det siste jeg gjorde før jeg parkerte bilen på mandagen, så tanken var full da jeg satte meg inn tirsdag morgen.

 

Alt i alt så var dette en veldig bra tre dagers reise. Vi fikk veldig mye mer ut av dagene ved å kjøre, i stede for å sitte på et fly. Jeg tror heller ikke jeg ville ha sittet på det flyet, med tanke på korona. For ikke å snakke om at vi sparte penger.

Bom Bom Bom

Nå skjer det saker og ting.

I det siste har jeg sittet litt i tenkeboksen. Skal jeg kjøpe ny leilighet, skal jeg kjøpe ny bil, hva kan jeg få solgt leiligheten min for, hvor kan jeg flytte, hvor mye kan jeg få i lån, hva koster det meg for visning osv?

Jeg har hatt samtaler med Lillestrøm banken, OBOS banken, Nordea (der jeg har boliglån nå) og DNB (der jeg har bilforsikring nå). I dag snakket jeg også med ei fra Krogsveen som skal komme å se på leiligheten for å se hva jeg kan selge for. Så nå ruller det.

Jeg fant også en snerten liten bil på FINN i går, som jeg i dag har vært å sett på.

Tanken nå er; kjøp ny bil. Spare penger til større egenkapital. Se hva jeg kan få solgt leiligheten for. Eventuelt selge og mellomlande hos foreldrene mine før jeg kjøper og flytter inn i noe nytt. På denne måten slipper jeg 10% sikkerhet (15% hos OBOS) for mellomfinansiering, og sitter da igjen med en større egenandel etter salget av min leilighet. Da jeg snakket med OBOS banken trodde han jeg kunne på 2 100 080,- ved salg, så nå gjenstår det å se hva Krogsveen sier om to uker.

 

Dette her er litt av en prosess. Det gjør det ikke veldig lett, for ei som er singel, å finne leilighet når samfunnet er laga for par.

im sorry

Jeg som sa jeg skulle bli flinkere til å skrive. Nå har jeg ikke vært her inne siden 28. mars.

Til mitt forsvar, så har det vært litt å styre med i barnehagen.

April startet med påskeferie fra 4.-13. april. Mamma hadde bursdag, men gaven jeg hadde bestilt ble ikke levert på grunn av corona, så da måtte jeg finne på noe annet. Her knærta vi også en gamel flaske champagne jeg har hatt stående. Denne fikk jeg i julegave eller noe, av en franchisetaker når jeg jobba i McDonalds. Det vil si at det er i alle fall 9-10 år siden jeg fikk den. Men den var faktisk fortsatt god. Uansett hadde jeg ikke kunnet helle den ut, for den var av den dyre typen.

Etter påskeferien (20. april) åpnet jo barnehagen opp igjen. Noe som var litt deilig. Det ble jo ikke helt det samme når alle barna ikke kom tilbake med det samme. Noen valgte å fortsette å holde barna sine hjemme litt til. Noen hadde jo uansett hjemmekontor, eller store søsken som ikke fikk gå på skolen enda, og det er jo koselig å bruke litt tid med barna sine. Det er vel derfor man har fått dem?

Dette kohort opplegget var super deilig. Det er dette som er bemanningsnormen i praksis. Faste voksne på faste barn, gjennom hele dagen. Det var faktisk litt deilig å høre at politikerne fikk seg et lite sjokk når barnehagene endret åpningstiden til 8-15.30 for å få dette til å fungere. Skal dette fungere med åpningstider fra 7-17, så må man dobble bemanningen. Vi har ikke 10 timers arbeidsdag, og det er faktisk barn som blir levert 07.00, og hentet 16.45.

Så, siste uka i april sa jeg opp jobben min. Dette hadde jeg grua meg masse til. Jeg var faktisk litt redd for hvordan reaksjon det skulle få. Heldigvis gikk det fint å fortelle dette til sjefen. Det som kanskje var det jeg grua meg mest til, var å fortelle noen av kollegene mine det. Assistenten på min gruppe reagerte med “du tuller!!” Noen reagerte med “skal du forlater meg?” eller “hvem skal hjelp meg nå?”. Men mange hadde veldig forståelse for at jeg trengte å flytte på meg, og selv om de synes det er dritt at jeg forsvinner, så er de glade på mine vegne.

I mai har jeg faktisk fått gjennomført foreldresamtalene mine. Noen har jeg sittet ute sammen med, og noen har jeg tatt med inn i barnehagen. Her har vi vært veldig nøye på håndsprit, og vaska bord og stoler før og etter bruk.

17. mai helgen hjalp jeg ei venninne og hennes familie med å flytte. Det var ikke lange biten da de bokstavelig talt flyttet rett over veien.

I slutten av mai åpnet man opp for litt mer kontakt, og jeg dro til wahwah på Triaden får å farge vipper og bryn. Det er noe helt annet enn når man gjør det hjemme.

Så kom pinsehelgen, og da dro til Ålesund i dåp. Dette kommer det et eget innlegg om.

Den 10.juni var det siste styremøte for utdanningsforbundet Lillestrøm for dette året. Det vil si at det bare er en måned igjen til jeg er ferdig med jobben min her. Noe som er litt trist, men jeg har lært masse, og tar med meg en hel del gode opplevelser videre. Dette siste styremøtet ble også brukt som sommeravslutning, så vi fikk en god middag og vi som ikke skal være med videre fikk gaver. Jeg fikk blomster og en Tenderflame bordbrenner. Super fin gave, absolutt ikke forventet. Jeg har jo bare vært der ett år, to dager i uka.

Men nå har vi da kommet oss halvveis inn i juni, så da er det bare 4 uker igjen til jeg slutter i Løvehjerte barnehage. Så er det 4 uker ferie, før jeg starter opp i Løkenåsen barnehage den 10. august.

Jeg var forresten på besøk i Løkenåsen før styremøtet den 10. juni. Fikk pratet en del med assisterende styrer, fikk sett litt rundt i bygget (de har tidenes takterrasse, som de deler med omsorgsboligene, men her skal jeg spise lunsj når det er fint vær). Jeg fikk hilst på en del av de ansatte som jeg skal være tettest på, og fikk litt info om gruppa mi. Jeg skal da være i det “gamle” bygget, som nå restaureres. Dette står klart uka før jeg starter, så alt blir flyttet inn rett før oppstart. Her går jeg også fra å ha seks småbarn i nåværende jobb til å ha 19 storebarn. To av disse kommer nye utenfra, men det er allerede laget en plan for tilvenning, som jeg bare kan hoppe rett inn i. De to starter også en uke eller to etter at jeg har starta, så jeg får litt tid på å varme opp først.

Jeg gleder meg til en ny start, nye utfordringer, nytt miljø, nye folk og bare NYTT!