Når er det greit å begynne å feire barnebursdager

Det har skjedd litt i samfunnet siden jeg var liten. Jeg er jo tross alt stein-gammal i følge pærra deltagerne.

Nå inviteres man til store bursdagsfeiringer med venner for 1-åringer, og når barna er 3 år er største delen av dem alene på bursdagsfeiringer hos vennene sine. Hva har skjedd?

I barnehagen jeg jobber i har vi kommet frem til at dersom man skal invitere i barnehagen, så må man invitere alle av samme kjønn, alle på gruppa eller alle i samme aldersgruppe. Alle eller ingen. Dette er noe vi har satt igang for å unngå utestenging og mobbing. Det har seg faktisk sånn at bursdagsfeiring omtrent er det viktigste som skjer i barnas liv. Det prates om fra de mottar innbydelsen, til i alle fall en uke etter at selskapet har vært. Da er det ikke kult å være den ene som ikke fikk være med. Men dette ser ut til å være et tema foreldre ikke tenker over. Eller kanskje de tenker over det, men syns det er viktigere at barnet selv får bestemme hvem de vil ha i bursdagen sin. Det er sånn vi lærer barna våre å utestenge andre. Ved å la de bestemme at hun får ikke være med for hun liker ingen. Eller hun inviterer vi ikke, for de inviterte ikke oss.

Har du noen gang tenkt på at de kanskje ikke inviterte deg fordi de ikke hadde bursdag. Fordi det ble for mange de måtte inkludere. Fordi de ikke har plass, eller råd, eller behov for å feire når barnet fortsatt er så lite?

For hvilke familie har egentlig råd eller plass til å feire bursdag med 20 barn? For ikke å tenke på 20 barn med deres foreldre. Og har de egentlig råd eller plass til det, eller er det noe man bare gjør for å opprettholde status?

For min egen del synes jeg det er veldig tidlig å begynne å feire bursdag med “venner” når man er 1-2 år gammel. For så vidt 3, 4 og 5 år også. Jeg trur jeg bare hadde familieselskap jeg, når jeg var så liten. Nærmeste familie som tante og onkel, bestemor og bestefar, var i min 1,- 2,- 3,- 4,- 5- års dag. Jeg hadde nok ikke bursdag med venner før jeg gikk i seksårsklassen. Det som i dag er 1.klasse.

Det viktigste da var gaver, pølser og sjokoladekake. Gaven kunne være en konvolutt med fire 20-kroninger teipet fast til et kort de hadde tegnet litt på, og det var kjempe stas. Da viste jeg at jeg kunne få en hel haug med kjempeklump på kiosken, og det holdt for meg. Nå er det så utrolig mye mer. Er det egentlig sån lenger at det er tanken som teller?

 

 

Det jeg lurer på er: Hvem gjør vi dette for? Er det for barna, eller er det for oss selv? For status? Er vi egentlig redde for at andre skal tru at vi ikke har det bra? At vi ikke har penger nok?

 

 

 

#barnebursdag #bursdag #status #utestenging #mobbing

Påsken skal brukes på fjellet

Det har lenge vært “tradisjon” for mange å reise på fjellet i påsken. Jeg skjønner dette veldig godt, dersom det er bra vær og godt føre i skisporet. Men dersom været ikke holder, eller lommeboka ikke sprekker, er det ikke alle som gidder ta seg råd til å reise på fjellet.

I år har jeg tatt meg råd til å reise på fjellet i påsken. Jeg booket meg inn på Hunderfossen hotell, og tok med meg ski.

Siden barnehagen har åpent mandag og tirsdag reiste vi tidlig onsdag. Vi startet med en tur i hundespann etter 3 timer i bilen.

Sjusjøen husky tours holder til like etter bommen på Sjusjøen, og tilbyr flere turer. Vi meldte oss på 15km, noe som kostet meg 1150,- men det er så verdt det. Før man setter ut på tur får man en kort introduksjon av hvordan du “styrer” hundespannet. Det er ikke noe “hokuspokus”. Det er bremsing og avstand. Hundene følger en leder og en løype, så du slipper rope kommandoer. De første km fikk jeg “styre”, også byttet vi halvveis, så da satt jeg på resten av veien. Etter turen gikk vi inn i grillhytta der vi fikk pinnebrød og solbærsaft.

Middagen i dag ble på Egon i Lillehammer.

video:Sjusjøen husky tours

20180402_212317_1069424909861292

 

Torsdagen tok vi turen tilbake til Sjusjøen, og gikk på ski fra skistadion til Snørvillen, videre til Sollifjellet der vi tok lunsjpause, og så ned til skistadion igjen. Her var det mye oppover, som selvfølgelig også ga mye nedover. Kjempe gøy. Jeg hadde dessverre litt dårlig glid, så det lugga litt i sporet.

Middagen i dag ble på Ryk og Reis på Hafjell. De har faktisk veldig god glutenfri pizza.

Fredag tok vi turen opp på Mosetertoppen. Her parkerte vi på Utsikten parkering, og gikk inn til Lienden. Der tok vi lunsj, og Anitha kjøpte seg verdens lengste vaffel inne i varmestua, før vi gikk tilbake til bilen. En veldig fin tur med mye strekker for staking og skøyting. Litt slakt oppover.

Til middagen i dag dro vi opp på Lodgen på Hafjell, og her hadde de veldig god glutenfri Club sandwich.

Lørdagen hadde vi egentlig ingen planer for dagen, men vi bestemte oss for å reise opp til Mosetertoppen igjen. Vi gikk omtrent samme strekka i dag også, men tok i dag lunsjen midt i sporet.

Middagen i dag ble en grilla kylling fra matbutikken.

Vi hadde utrolig bra vær alle dagene, og satt i solsteika lenge når vi spiste lunsj. Vi hadde også pakket med oss helt gale klær. Det var spådd mellom 6 og 12 kuldegrader, og dette stemte, men midt i sola i skisporet var det rimelig varmt. Da vi gikk til Lienden hadde jeg bare på meg langrennsbukse, ulltrøye og fleecgenser. I nedoverbakkene tok jeg på meg jakke, for da blir det en del vind. Hals og lue var nesten ikke nødvendig.

Søndag reiste vi hjem igjen, og jeg hadde lagt inn ett stopp hjemme hos mamma og pappa. Her satt vi noen timer i solveggen før middag, og jeg satte kursen hjemover.

Mandag var det knallvær, å jeg var ute å gikk meg en lang tur, før jeg satt i solveggen til klokka var rundt 17/18.

 

 

Jeg har hatt en super påske, hvordan har påsken din vært?

 

 

#påske #sjusjøen #hafjell #hunderfossen #langrenn #lienden #snørvillen #sollifjellet #øyer 

 

Jeg har blitt FUS-blogger

En liten stund før jul ble det annonsert at FUS trengte bloggere. Det drives med litt utvikling av nye, gode systemer for tiden, og en blogg er en av disse nye tingene. Vi har fått nye hjemmesider, og starter nå opp meg MyKid.

Det å skulle være FUS-blogger har vært, og er fortsatt litt skummelt. Når man blogger for andre blir man liksom så usikker på hva de egentlig vil ha. Er det bra nok, skriver jeg riktig, har jeg rett stemme, og er det verdt å publisere det? Det er jo noe helt annet å blogge for seg selv. Her skriver jo jeg akkurat det jeg vil, når jeg føler for det. Det er meg jeg representerer, ikke en stor bedrift.

Men, i mars sendte jeg inn mitt første bidrag til FUS-bloggen, og rett over påske fikk jeg beskjed om at innlegget mitt var blitt publisert.

Det er skummelt å sitte å vite at folk leser om mine erfaringer  barnehagehverdagen, men det er slik jeg har valgt å vinkle innlegget mitt. Hendelser i hverdagen og hvordan jeg takler de. Videre kommer det nok flere innlegg, og jeg tenker å prøve å holde fokus på den gode voksne, rollemodellen, men også å ta opp relevante problemstillinger.

 

 

Hvis du vil lese innlegget så ligger det HER