Nye musikktrender i barnehagen

Det er alltid like spennende med en flerspråklig barnegruppe. Jeg jobber på en småbarnsavdeling, og har hvert år en gruppe på syv barn. Hvert år er størstedelen av disse flerspråklige. I år har jeg faktisk hatt åtte barn på gruppa mi. To er vietnamesiske, en philipinsk, to kurdere, en albaner og to som bare er norske. Noen ganger skulle jeg ønske jeg kunne alle språkene som barna på gruppa mi prater, slik at jeg lettere kan finne ut om 1-åringen er sulten, tørst eller hva det måtte være. Flere lærer jo morsmålet sitt før de lærer Norsk. Noe som er veldig bra for barna, men som gjør jobben min litt mer utfordrende.
Siden jeg har to vietnamesiske barn på gruppa, har vi fått et lite tips av en av foreldrene siden gruppa mi er veldig glad i musikk. Denne gruppa her er veldig populær, og denne sangen går om og om igjen hos mange familier. Vi begynte å høre på den i barnehagen, og selv om jeg ikke skjønner hva de synger, så er den veldig fengende.
 

Er det nødvendig å lære seg nye språk på grunn av jobben?

 

Mitt nye glis

For rundt 6 uker siden, skrev jeg at jeg gledet meg til å endelig være ferdig hos Kirurgiklinikken. To uker etterpå var jeg der å hadde min siste time. Trodde jeg da. Jeg skulle endelig få mitt nye glis på plass, og være ferdig med kjevekirurgi. Forhåpentligvis for resten av mitt liv.

For andre gang i mitt liv har jeg fått utvidet en kroppsdel. Første gang var det min piercing i øyenbrynet som var gjort med for tynn når, denne gangen skulle en tann settes inn i et litt for lite hull i tannkjøttet. Jeg fikk beskjed om at det ville sprenge litt, at jeg i utgangspunktet ikke fikk noe bedøvelse for dette, men dersom det ble veldig vondt kunne jeg få bedøvelse. Jeg føler jeg har veldig høy smerteterskel, så vi kjørte på. Hun stappet tanna inn og begynte å skru den på plass. Jeg trur jeg holdt pusten hele veien. Det var litt samme følelsen som når du strammer reguleringen. Det kjennes ut som du brøyter deg ve for å få plass. Alle de andre tennene må liksom flytte seg for at dette nye skal få plass. Det skal jo være trangt, uten glepper mellom tennene.

Så “sementerte” hun igjen skruen, og jeg var ferdig.

Det du etterpå får vite, er jo at dette ikke varer livet ut. Selve skruen i kjevebeinet ditt er det livsforsikring på. Den skal sitte fast resten av livet, men tanna du har fått er ikke like solid. Den kan bli ødelagt. Derfor har jeg også fått med meg spoonen min hjem igjen. En påminner om at det fortsatt kan gå galt.

Nå er det da fire uker siden jeg fikk mitt nye glis, og om ca fire uker til skal jeg tilbake en aller siste gang, for å se at alt er bra. Da er jeg endelig ferdig.