Når du virkelig angrer på et valg du har tatt

Det er ikke ofte jeg angrer på de valgene jeg gjør, men denne uka har jeg faktisk angra meg to ganger.

Det første jeg angrer på er jobbrelatert. Uten å blottlegge situasjonen for mye, så har jeg tatt til meg et barn ekstra. For å gjøre oppstarten i bhg enklere for dette barnet har det fått en del ekstra oppmerksomhet, nærkontakt og fått knytte bånd på en nærere måte enn normalt. Dette har kommet tilbake for å “bite meg i ræva”. Nå er dette barnet så avhengig av meg, at jeg ikke kan bevege meg uten at det er fulstendig krise. Why!?!?

Det neste jeg har angret på kom jeg frem til i dag. Jeg var i butikken på fredag og handla det jeg trengte over helga. Dette inkluderete rømme og dipp. I stede for å ta holliday dip sån som jeg pleier, så valgte jeg å ta sørlandschips sin dipp. Det viser seg at denne virkelig er noe for seg selv. Det er ikke noe jeg kommer til å kjøpe igjen.

 

Skikkelig bommert 😂

Trolsk stemning

I dag er det “kom deg ut dagen”, og jeg har vært på vift på Sognsvann.

Planen var å gå opp til Ullevålseter, men det gikk ikke. For det første var veien preparert som skiløype, og for det andre så var “stien” andre veien snødd ned. Jeg hadde ikke noe ønske om å vasse i snø i flere km. Derfor satte vi heller kursen mot Båntjern, og tok lunsjen her.

video:VID_199780904_044310_025

VID_199780904_044310_025

video:VID_199781118_055642_366

VID_199781118_055642_366

 

 

Det var utrolig kul stemning når vi gikk tilbake til bilen utpå ettermiddagen. Da hadde tåka lagt seg på vannet og sola lå lavt.

 

Hva gjorde du på kom deg ut dagen??

 

 

Do do do do do do baby shark

Det er ikke bare bare å jobbe i barnehage.

Alle vet jo at barn gråter, bæsjer og trenger ny bleie diverse ganger i løpet av dagen, må ha mat, og trenger oppmerksomhet, kos, trøst, en lekekamerat og noen å se opp til. Dette bare for å nevne noen ting.

Men det verste med å jobbe i barnehage er at du får sånne plagsomme sanger på hjernen 🙂

 
Det mest plagsomme med disse sangene er at de faktisk er fengende, og du tar deg selv i å gå rundt å synge på den mens du f.eks. støvsuger leiligheten 🙂
 

Eg er dyvåt av frelse

Hva gjorde du før jul?

Jeg, nei jeg var på teater med mamma, pappa og søstern, å så på voksne folk løpe rundt på en scene å synge og bruke litt for mange grove/stygge ord.

Jeg burde nok ha undersøkt litt før jeg bare sa ja til å bli med, men sånn går no dagan.

Bitte lille julaften var jeg altså på det norske teater i Oslo. “The book of Mormon” sto på planen, og jeg var allerede litt negativ til det da jeg leste at det var på nynorsk. Det fikk jeg nok av på skolen.

Jeg hadde altså ikke hørt om dette stykket, og jeg hadde ikke hatt tid til å google det i forkant. Det jeg visste var at det skulle være Mormonerne satt på spissen.

Stykket hadde premiere på Broadway i 2011, stykket har fått hele 9 Tony-statuetter, og har stort sett vært utsolgt. I høst har det blitt spilt ca 75 ganger bare i Oslo.

Misjonærbrødrene Kevin Price og Arnold Cunningham spilles av Frank Kjosås og Kristoffer Olsen. De blir sendt til Uganda for å spre mormonenes hellige bok.

Frank Kjosås sier selv:  “The Book of Mormon byr på masse gøy og moroOg suveren musikk. Da jeg selv så den, var jeg forberedt på å le godt. Det jeg ikke var forberedt på, er det bankende hjertet som ligger i bånn. Tårene trillet. Hvis vi på scenen i Oslo klarer å formidle mormonenes naive, fordomsfrie åpenhet og kjærlighet, vil publikum også få oppleve en virkelig skjønn fortelling.”

Å ja, jeg lo fra tid til annen, og de greide å formidle mormonernes naivitet og fordomsfrie tankegang. Men jeg satt mye å ristet på hodet, tenkte: “hva faen er detta”. Det passa virkelig ikke min humor.

Bak manuset står forfatterne og produsentene som skapte South-Park, å da kan man jo selv tenke seg hvordan denne humoren er.

Jeg så jo at folk lo, og syntes detta var gøy, å det var bra. Men for meg ble det litt mye. Det er bedre med et halvfullt glass enn at det renner utover hele bordet……