Førjulskos

Når alt stresset med julegaver er over, og siste arbeidsdag før jul nærmer seg slutten, er det en ting man ofte glemmer.

SEG SELV!

Hvorfor stresser vi sånn med å tilfredsstille alle andre i livet vårt, men glemmer å ta vare på oss selv? Hva er det som gjør at alle andre er så mye viktigere enn deg?

Jeg passer alltid på å gjøre noe for meg selv når det nærmer seg jul og alle andre stresser rundt som hodeløse høner. Jeg kjøper julegaver til venner og familie jeg også, men jeg stresser ikke spesielt mye med det. Det er tross alt tanken som teller.  I år har jeg kjøpt til ni personer. Noen er det lettere å kjøpe til enn andre selvfølgelig, men man har alltids en liten anelse av hva de trenger eller liker. F.eks. så begynner datteren til ei venninne i barnehagen over nyttår, så der er det jo mye barnehage ting man kan hjelpe til å ordne med. Hvem er vel bedre på å kjøpe barnehage ting enn en som selv jobber i barnehage. Da vet du jo hva som er praktisk og ikke.

Men til meg selv da, så gjør jeg alltid noe hyggelig. Jeg har f.eks. kjøpt meg den tingen jeg har kjempe lyst på, men vet at ingen kommer til å kjøpe. Pakket den inn i skrevet: “til Veronika fra Julenissen”. Andre ganger, som i år, hadde jeg bestilt meg time hos Design Haircare på Strømmen (2.etasje) for å farge vipper og bryn. Dette er noe jeg stort sett bare gjør før sommerferien, fordi da slipper jeg å dra med meg blyanten å tegne på bryn hver morgen når jeg er på ferie. Og med litt mer farge i vippene så føler man seg litt bedre. Litt mer våken.

Nå hadde eg vært på teater kvelden før da, så det sitter igjen litt farge i vippene etter det, men her er det så naturlig som du får det etter sminke.

Så etter å ha ligget i en stol å slappet av med farge i bryn og vipper, å nesten sovnet, blir det seendes slik ut:

Nå har ikke jeg veldig mye trening på å ta bilde av vipper, og det ble litt siste liten tanke at jeg skulle ta før og etter bilder, men du ser i alle fall veldig tydelig fargeforskjellen i bryna mine. I tillegg til at jeg en gang i tiden var veldig ivrig på nappinga, så har jeg mistet mye farge i det som er igjen. En tanke er å prøve microblading, men enn så lenge holder vi oss til farging.Det er tross alt litt billigere når jeg bare gjør det 1-2 ganger i året.

 

Hva gjør du for deg selv før jul?

 

Er jeg for gammel til julekalender og julestrømpe

Det er mye diskusjon rundt dette med jul. Det er et tema alle har en mening om. Men jeg tenker at alle må få gjøre det på sin måte.

Julekalender og julestrømper har alltid vært en tradisjon i min familie. Jeg, broren min og søstern har alltid hatt julekalender og julestrømpe.

Julekalenderen vår har aldri vært stappa full, og den har aldri inneholdt dyre ting. Jeg kan godt huske at jeg våknet spendt hver morgen for å se om det var i dag det var gave på kalenderen. Noen dager var det gave, mens andre dager måtte jeg fint vente til i morgen eller dagen der etter. Det var uansett alltid like spennende å åpne opp å finne enten et par nye julesokker eller en pakke med vepsebol. Etter hvert som vi har blitt eldre har gavene blitt færre. De siste årene med kalender var det bare gave lørdag og søndag, og det var fortsatt småting som sokker eller godis. Men det har vært helt greit. For det er tanken som teller. Nå, di siste årene, har vi fått flax-julekalender. Spenningen med å åpne en liten gave, er blitt byttet ut med skraping av 24 luker å se hvem som vinner mest penger. I år valgte jeg bort kalenderen til fordel for 4 millionflax (blir samme prisen som en flax-julekalender). Jeg vant 50,- mens pappa med kalender er oppi ett par hundre kroner i gevinst.

Når det kommer til julestrømpa har den heller ikke vært fylt med så dyre ting. Det er alltid et blad. Før var det ett disney blad, med f.eks. mikke mus som feirer jul, mens senere er det byttet ut med f.eks. iform eller reiselyst. Det er også alltid litt godteri og et par griseflax.

I et par år laget jeg også julekalender og strømpe til mamma og pappa. Det er veldig gøy å se hvor glade og overrasket de blir når det dukker opp slike uventede ting.

Alle trenger vi litt glede i hverdagen, å selv om den gleden bare er en julestrømpe fra barna dine, eller en middag på bursdagen din, så er den viktig. Det betyr mye at noen er villig til å gjøre disse småtingene for deg. Så man blir aldri for gammel for gaver og oppmerksomheter.

Men husk at det er tanken som teller, du må ikke bruke hundre kroner på hver av de tjuefire lukene, og du må ikkr ha noe i alle lukene heller.

 

GOD JUL 😉

Svineinfluensa??

Vondt i hue, kvalm, diare, magekramper, følte meg jævelig, slapp og null matlyst.

Forrige helg ble jeg akutt syk fredag morgen. Jeg var oppe litt før halv 6, for jeg skulle være på jobb til 7. Da vekkeklokka ringte tenkte jeg: “skru av! La meg sove litt til”. Jeg hadde tross alt vært våken utallige ganger i løpet av natta på gunn av helt enestående hodepine.

Da jeg endelig fikk vælva meg ut av senga kjente jeg kvalmen, men jeg kom meg inn på badet å skiftet og begynte med foundation. Da meldte det seg andre veien, og doen var heldigvis bare to skritt unna.

Jeg måtte bli hjemme fra jobb…..

Jeg var mega dårlg helt til jeg våknet søndag morgen. Da hadde jeg ikke gjort annet i løpet av de siste 48 timene, enn å gå på do, sove og se tv. Å slitsomt nok var det.

Tilbake på jobb får jeg vite at to av barna har hatt influensa type-A. Dette måtte googles, og jeg fant fort ut at dette er forløperen til svineinfluena. Er det detta jeg har hatt også? Jeg hadde jo hatt masse av symptomene. Jeg greide liksom ikke overbevise meg selv om at det bare var omgangssyke jeg hadde hatt, for jeg spøy jo ikke….å man får ikke kramper i magen av å ha omgangssyke….?

Ubudne gjester

Det har blitt en gjenganger at jeg ikke har like lett for å sovne om kvelden, etter Vegas. Det er noe med døgnrytmen som ikke er helt på plass. Jeg sovner seint, og kan våkne flere ganger i løpet av natta.

Natt til torsdag skjedde det noe som satte et støkk i meg.

Jeg hadde for en gangs skyld sovnet før 22.00, og skulle på jobb til 7.00 torsdag. Jeg våknet en liten gang rundt 23.30, men sloknet fort igjen.

Rundt 01.40 bråvåknet jeg av at noen prøvde åpne inngangsdøren min. Det er en utrolig ekkel følelse. Lyden av at noen tar i håndtaket å drar i den låste døra.

Hvem er det? Hva vill de? Kommer de seg inn?

Jeg ble liggende helt stille å høre etter en stund, men det var helt stille. Jeg kunne heller ikke høre noen gå bort. Snart hadde jeg bestemt meg for å gå ut i gangen å sjekke døra. Den var låst, men noen hadde helt klart vært å prøvd å åpne den. Når jeg (sjekker) lokker og låser døra når jeg legger meg, drar jeg den mot meg så den klikker helt igjen, dette klikket kunne jeg dra nå også.

Etterpå tok det lang tid før jeg gikk sove igjen…..

Var det bare noen som skulle til naboen som hadde gått feil? Eller var det faktisk noen som prøvde komme seg inn?

JETLAG SÅ DET SYNGER ETTER

Nå er det en uke siden jeg kom hjem fra Las Vegas, og det er ikke tull det man sier om jetlag. Jeg har følt meg helt grusom. Med ni timer tidsforskjell, så sier man jo at det tar 9 dager i stille seg tilbake til “normalen”. Hva nå enn det er da.

På flyet fra Vegas til København sov jeg ca 8 av de 10 timene det tok. Vi letta rundt 23 vegas tid, og landa rundt 18 norsk tid.Så satt jeg våken på flyplassen der i 4 timer, og på flyet til Oslo tvang jeg meg selv til å være våken den ene timen, å leste bok. Da jeg kom hjem rundt 12 på natta, var det rett i seng, og jeg sov til 9.30 tirsdag. Da starta jeg heldigvis ikke på jobb før 11, så jeg spiste frokost på jobb sammen med barna som spiste lunsj.

 

Hver dag, tirsdag til fredag sleit jeg med å både legge meg og å stå opp. Jeg fikk ikke sove før 02.00 på natta. De dagene jeg faktisk sovna rundt 23, var jeg våken igjen 02.00 å lå våken til 05.00 før jeg sovna igjen. Da var det ekstra vanskelig å skulle stå opp kl 7.30 for å rekke jobb til 9.15 eller 9.30. Det endte opp med at jeg hver dag sov gjennom tre vekkeklokker, og våknet i panikk 1 time før jeg begynte på jobb. Å det er ganske close med tanke på at det tar 45-55 min å kjøre fra meg til jobb.

Lørdag hadde vi også julebord med jobben. Jeg sov til 12.00, og skulle være hos ei venninne fra jobb kl 14. Det rakk jeg ikke, så jeg var der 15. Vi hadde oppmøte på teateret 16, og etter teateret var det middag . Da middagen var over 20.30, gikk vi tilbake dit vi var først for å drikke litt mer å så dra ut på Fuser. Da klokka ble 23.45 måtte jeg kaste inn håndkle å ringe sjaføren min (pappa), å be han hente meg. Jeg var i seng til halv 1, og da hadde også de andre reist hjem.

Søndag våknet jeg rundt 11 og fikk i meg frokost og tok en dusj før vi 14.30 reiste til tante for å feire fetteren min som ble 18 år mandag. Etter middag og kaker her dro vi hjem igjen, og jeg var i seng til 23. Hele helga sov jeg da hos mamma og pappa, for å gjøre reiseveien litt kortere både hjem fra julebord, til og fra tante, og til jobb mandag.

Mandag hadde jeg tidligvakt på jobb og starta 7. Det var et rent helvete å stå opp kl 6. Da jeg endelig var ferdig på jobb 13.30 kunne jeg ikke reise hjem, for vi skulle ha møte kl 17, så jeg var på sentre å handla julegaver i 2 timer, før jeg dro tilbake på jobb å spiste middag før møtet. Vi ble fort ferdige og kunne dra klem litt over 18. Jeg var likevel ikke hjemme før 19. Så satt jeg med nye vaktlister for 2018, og månedplan for januar, til det ble på tide å legge seg 23.

I dag, tirsdag, var det fortsatt problematisk å komme seg opp kl 7. Jeg måtte reise 7.45 for å være på jobb til 8.45. Etter ca 6,45 time på jobb satte jeg meg på SU-møte i 1 time (ble heldigvis ferdig 30 min før), før jeg kunne reise hjem. Så da var jeg hjemme ca 18.

Nå har jeg spist middag, skrevet referat fra møtet og sett et par episoder av Riverdale, så nå tenker jeg det straks er på tide å vurdere å legge seg. Jeg ser virkelig frem til at disse 9 dagene med jetlag er over, for jeg er drit sliten. De på jobb har kommentert med at jeg ser ut som jeg ikke har sovet på en uke, og at jeg ikke er helt meg selv. De har f.eks. aldri opplevd at jeg har forsovet meg!! Det kan jeg vel trygt si bare har skjedd en gang før på de 14 åra jeg har vært i arbeidslivet.

Et jetlag tips man kanskje burde lest før man reiste: Planlegg reisen. Sørg for at du har et par dager fri før du begynner på jobb etter ferien. Videre så leste jeg også at det er vanskeligere for B-mennesker å reise hjem fra USA enn det er å reise til USA, å det stemmer jo bra. Jeg hadde ikke jetlag eller problem med å legge meg eller sto opp i USA. Det å stille klokka tlbake er lettere enn å stille den frem.

High roller

Nok en gang så har jeg og Anitha testet høydeskrekken min. Vi har vært innesperra i en kule på 168 meters høyde. Den var jo ikke så høyt oppe hele tiden da. Det tok 15 min å komme seg opp på toppen, også 15 min å komme ned igjen. Nesten 200 meter over bakken er drit høyt, så detta var relativt skummelt. Men det var sykt fin utsikt da

Magic mike live las vegas

På fredag var vi på Magic Mike Live show på Hard Rock hotel. Anitha hadde vært snill å kjøpt biletter nesten helt forran. Det var selvfølgelig ikke med vilje da, for hu kunne godt ha sittet på balkongen. Dette var til min fortjeneste 😁

Vi trodde ikke lokalet var så lite som det var.

Showet var veldig bra. Det var liksom lagt opp med en handling da, om Mike som er servitør der, som ikke kan danse. Så skal han lære seg det ut gjennom showet 😜

Enjoy

video:Snapchat-153272893

Jeg var også den heldige vinner av lapp dance. Hele to ganger. Noe som ikke var helt unødvendig, når disse fyrene var ganske heite. Det som er kleint, er jo at de stirrer deg dypt inn i øynene mens de plasserer hendene dine på rumpa dems, eller drar hendene dine nedover brystet deres ned mot buksekanten 🙈🙊

Men jeg løste den kleine stunden med å stirre tilbake 😆

Shark reef

Onsdag var vi innom Shark reef som ligger på Mandalay.

Det ee noe med aquarium og fisker som gjør at man blir litt barn igjen. Det er spennende med dyr man ikke ser hver dag.

Det som var veldig spennende med dette aquariet var at du gikk inn i et rom der du hadde hai både over deg, under deg, og forran deg. Mens jeg sto å stirra på en av haiene og anitha skulle ta bilde av meg, kom det en annen hai fra unner meg, som plutselig var rett forran ansiktet mitt. Da kan du tro jeg skvatt godt. Hehe 😂

Verdt pengene 👍

 

Grand canyon

I går, torsdag, var vi på busstur til Grand Canyon. Vi ble plukket opp på nabohotellet kl 06.00, som første stopp. Videre var vi innom en del andre hoteller å fyllte opp bussen, før vi satte kursen mot reisemålet.

Vår guide, sjafør og reisefølge i dag het Sami, og er en pratsom musiker/skribent, som tidligere har kjørt partybuss i vegas. Jeg tror ikke turen hadde blitt den samme med en annen sjafør

Vårt første stopp var like utenfor vegas i Bulder city. Dette er den eneste byen i nevada som ikke tillaterer gambling, og det ble seint i 1990 årene før det var lov å selge og kjøpe alkohol i denne byen. De ville ikke at arbeiderne skulle kaste bort penger eller være påvirket på jobb, for det var beboere her som var med å bygge Hoover dam.

Hus og bygninger her er fortsatt nevart fra 1930 tallet, og byen er et populært stopp for bikere. For ikke å nevne at det er topp 6 av byer å pansjonere seg i, i USA. Her finner man også Big horn sheep.


Så vatte vi kursen mot Hoover dam. Her mistet 12 mennesker livet under byggingen, og ca 8 personer har begått selvmord fra brua siden 2010. Midt på brua er grensa mellom Arizona og Nevada. Arizona stiller ikke klokka, så nå er den plutselig 9.55 ikke 8.55. Her gjorde vi et 15 min stopp.

Hoover dam produserer strømm til tre stater.

Neste stopp var like ved Hoover dam, og var en av grunnene til at det var fint å være pansjonist i Bulder city. Her ligger det en pen liten blå innsjø. Hellas blått vann. Lake mead. Denne innsjøen har flytende marina, da vannstanden ikke alltid er helt fen samme.

Så ble det tissepause i Golden Valley. Det er do på bussen, men vi det er jo bedre å bruke ordentlig do.

Så kom det et overraskelsestopp fra Sami. Nemmelig Seligman. Her ligger Historic rout 66.


 

Nå er det ikke mange stoppene igjen før Grand Canyon. Vi stoppet nå for å få lunsjen som er inkluder i prisen, i Williams.

Så var det straka vegen opp til Grand Canyon. På andre siden finner man Utah. Hvid du lurer, så er det 2 til 3 mennesker i året som faller utfor Grand canyon.

Vi var ved south rim, Mather point 15.30, og måtte være ved bussen igjen ved Bright Angel Lodge 18.00. Dette er en 1 times hike.


Så var det bare å komme seg tilbake til vegas da.

Vi stoppet på McDonalds i Kingman ca kl 20.00, for å spise middag. De hadde ikke glutenfritt brød, så jeg spiste pf.

Så var vi på hjul igjen, og ca 22.00 var vi tilbake på hotellet. Da var det bare å pusde tenner å legge seg.

Sami hadde en kul quote på vei hjem, når vi befant oss i ingenmansland i mørket:

“Sometimes you find yourself in the midle of nowhere, and sometimes in the midle of nowhere, you find yourself”

Grand canyon destination på facebook 😀 eller på trip advicer