Skal – skal ikke

Årets spørsmål kommer denne uka, og det lyder slik:

 

Tørr jeg ta zipline i Geilo på søndag?

 

Nå har det seg sånn at jeg skal til Geilo i helga, å der finner man Nordens største og raskeste zipline. Her snakker vi 1100meter i lengde, over 200meter høydeforskjell, og en toppfart på 100km/t.

 

Holly fuck!!!

 

Spørsmålet er om jeg tørr å gjøre det. Jeg har kjempe lyst, men høydeskrekken protesterer litt. Kanskje noen andre bare må bestemme for meg? Eller skal jeg bare forhåndsbestille, for da MÅ jeg jo gjøre det når det alt er betalt for…..

 

Se Ørjan Burøe kjøre den her

 

Blåmandag og en helvetes lang uke

Mandagen denne uka hadde jeg skikkelig blåmandag. Jeg var ikke dårlig eller noe, men dagen bare gikk skikkelig i vasken.

Denne uka hadde jeg tidlig uke, noe som vil si at jeg starter på jobb 07.00 mandag og fredag, og er da ferdig på jobb 13.00. Kjempe digg, og man får så mye mer ut av dagen. Det eneste negative var at denne mandagen her ville ikke bilen starte. Jeg gikk ut i bilen 10 på 6, å det var så vidt det var lyd i bilen da jeg vrei om nøkkelen. Jeg tenkte at det pleide jo å funke på Carisman, hvis jeg ga lit gass samtidig som jeg vrei om nøkkelen. Det var jo bortkasta, for pedalen kunne jeg like gjerna ha most i gulvet. Null motstand. Tankene begynte å fly, og jeg raska sammen tinga mine å begynte å småløpe mot busstoppet mens jeg sjekket busstidene. Bussen gikk 06.02 og 06.32. Da var det jo minimalt flaks at klokka nå var 06.03, å det tar 5-10 min å gå til busstoppet. Det er i alle fall ikke no viits å begynne å gå, det tar jo 8 timer å gå fra Bjørkelangen til Skjetten”. Jeg gikk tilbake til bilen igjen, og bestemte meg for å godsnakke litt med bilen, og prøve igjen. Etter 3 forsøk til startet den endelig. Da hadde jeg også sendt mel til hun jeg skulle åpne bhg sammen med, og neste man på lista, for å høre om hun kunne dekke for meg hvis jeg ikke rakk det. Siden jeg nå fikk dratt 06.15, kom jeg meg på jobb ca 15 min for sent, men det var heldigvis ikke kommet alt for mange barn enda.

Videre ringte jeg Kvick Stopp på Strømmen for å høre om de kunne se på bilen min senere på dagen, i tilfelle det var noe virkelig galt med bilen min. Noe jeg håpet det ikke var, siden jeg bare har hatt den litt over 1 år. Det viste seg at de ikke kunne finne noen feil, men clutchen er ganske slitt da, så det vil etter hvert koste meg 15000,-

NEDTUR!!

Tirsdag jobbet jeg 9.15-17, også hadde vi foreldremøte fra 18-20.30.

Onsdag byttet jeg vakt med ei kollega, å jobbet 7-13.45. Videre satt jeg på jobb å gjorde litt papirarbeid før jeg dro ut å spiste middag med pappa som ble 61 år 🙂 hurra hurra 🙂 Så da ble det litt seint da.

På torsdag skulle jeg på kurs på Majorstua klokken 07.30 med Nina Nakling, så da var det bare å stå opp 05.00.

Da kurset var over 10.30, var det bare å reise til jobb å fortsette der til 17.00. Så var det middag på jobb, og 17.30-21 hadde vi førstehjelpskurs.

Fredag var det tidligvakt igjen da, å jobb fra 7-13. Men for en gangs skyld denne uka var jeg ferdig å klar til å reise 13.30. Så da var det først i matbutikken og så hjem å vaske leiligheten for helga.

I dag, Lørdag, kunne jeg endelig sove litt lenger. Da var jeg oppe 09.50, laga kyllingsalat og dekka bord. Var en kjapp tur på Amfi Bjørkelangen å handla bursdags kort til pappa, før jeg reise hjem igjen å venta på besøk. Rett rundt 12 kom Thale, Anitha og Emily på besøk. Emily er blitt så stor siden sist jeg så henne, og det er da du innser hvor lenge det faktisk er siden. Men det var veldig koselig å få besøk. Vi koste oss med lunsj og prat, og Emily sov litt, før klokka ble nærmere 17, å det ble på tide å reise hjem.

En hektisk uke, men den har endt godt, med gode venner og kos 🙂

 

Bare for å få inn rytmen på HJL 30:2 så har du en liten låt her som du kan nynne på 😉

 

Good for me

Når det er på tilbud, da er det jo greit å teste nye ting.

Heir luxious er vitaminer for luscious hair. Et tilskudd med en optimal sammensetning av ingredienser som bidrar til normal hårvekst.

Nå har jeg spist disse i to dager, og ett glass er til 30 dagers bruk. Så da får vi se om dette hjelper noe da. Jeg synes nemelig av håret mitt ikke vokser så fort som det kanskje gjør på andre.

Syrefest i Bjørvika

På torsdag (7.sept) var det endelig klart for Barcode Challange. Jeg har grua meg litt, for jeg husker ca hvor jævlig dette var i fjor. Da løp jeg disse 303 trappene (14 ish etasjene) på 3 minutter og 4 sekunder. De tre verste minuttene i mitt liv. Total melkesyre ca halvveis opp trappa, og når du ramler ut på taket og endelig kan gå flatt igjen, da er beina borte!!!!

Frykten var heldigvis blitt bort da klokka var mange nok og vi hadde kommet oss på toget inn til Oslo. Vell fremme hentet vi startnummeret vårt, og gjorde oss klare. Anitha hoppet og spratt, og hadde nerver til tusen, mens jeg sto å slang litt med bein og armer. Så ble det Anitha sin tur, og to minutter etterpå var det min tur inn i helvete. Jeg skjønner egentlig ikke hvorfor jeg gidder å utsette meg selv for dette igjne, når jeg vet hvor jævlig det er, men det er jo gøy også. På en sykelig sprø måte.

Denne gangen også var det helt jævlig. Jeg følte melkesyra kom mye før, typ 5.etasje. Lår-musklene ropte etter hjelp, jeg pusta og peste som om jeg skulle fått betalt for det, og jeg hadde lyst til å krabbe resten. Et sted på veien, jeg trur det var i 11. etasje, sto det en fyr med videokamera. Oh lord så flaut og ikke minst unødvendig. Det var jo her jeg hadde lyst å krabbe videre. Kunne han ikke stått lenger ned. Der jeg følte jeg fløy opp trappene (de første 2 etasjene). Endelig på toppen ramla jeg ut på taket og fikk stabla meg bort til RedBull jentene som sto klare med drikke. Jeg deisa ned i en stol ved Anitha, og der sto tilfeldigvis fotografen også. 

Tanken slår deg. “Hvis jeg tar hoppebilde nå, greier jeg da å lande på beina, eller deiser jeg i bakken”?????

Jeg landa på beina assa, men det svikta bra mye….

Jeg er by the way drit stolt av meg selv. I fjor, første gangen jeg løp Barcode, ble tiden 3 minutter og 4 sekunder. I år, uten noe mer trappetrening siden sist, så ble tiden 2 minutter og 15 sekunder!!!!!! Det er nesten minuttet bedre!!! STOLT STOLT STOLT!!

 

Roaf – Sorterer du søppla di

På planleggingsdagen på tirsdag hadde vi blant annet besøk av Roaf, som er Romerike Avfallsforedling IKS. Søppelsortering er viktig, og mye viktigere enn jeg hadde sett for meg. Siden vi jobber med barn er det viktig at vi sorterer riktig, og videre lærer barna å sortere riktig.

En fin ting å vite, er når de henter avfall hjemme hos deg. Da kan du laste ned appen Min renovasjon. Den er Gratis. Ellers kan man også gå på roaf.

En ting som jeg ikke visste, var dette med farlig avfall. Det inneholder jo farlige stoffer som kan føre til alvorlig forurensning eller skader på mennesker og dyr. Det skal selvfølgelig destrueres på riktig måte. Jeg visste at det var lyspærer og batterier, maling og rengjøringsmidler. Men jeg visste ikke at det var hårspray, barberskum, myggspray eller deospray.

Hvis du kommer over noe som du ikke vet hvordan du skal sortere kan du gå inn på sortere å se hvordan det skal være der du bor.

Det vi kaster i naturen i dag, går ned i jorda og tas opp av planter, deretter dyr – og havner tilbake på matfatet vårt om 20 år

LØFT

Mandag og tirsdag (4. og 5. september) hadde vi planleggingsdag i barnehagen, og på mandagen var Ivar Haug der og fortalte oss om LØFT for barn i barnehagen.

LØFT er en forkortelse for “Løsningsfokusert tilnærming”. Vi jobber jo løsningsfokusert hver dag, så man kjenner seg veldig igjen i det som LØFT handler om, men du får andre tips og ideer til hvordan du kan gjøre eller utvikle det du allerede driver med.

Det heter LØFT for barn, og det er til glede for barna, men det er også løft for oss voksne. LØFT bekrefter kunnskapen din, og det blir man jo glad av. I tillegg får man mer arbeidsglede og man blir mer motivert.

 

Frem til neste møte med Ivar skal vi på “Lysglimtjakt”.  Dette tror jeg blir kjempe gøy, og det skal bli spennende å se hva vi får til, og om man får åpnet øynene litt mer for det som skjer rundt oss hver dag.

Spadag

Etter turen opp Gaustadtoppen var jeg ganske gåen i beina. Det virkelig verka i knærne mine, og jeg var faktisk litt redd for at dette skulle ødelegge for torsdagens Barcode challenge. Derfor hadde jeg spadag dagen etter.

Jeg er ikke no skikkelig jente jente egentlig, så sånt her skjer en gang i halvåret max. Jeg hadde kjøpt babyfoot maske, ansiktsmaske, leppemaske og øyemaske. Jeg hadde litt godis og en del filmer klart, så hele denne dagen var bare kos.

En ting jeg nå testet for første gang var denne leppemaska:

Hvordan funker den, hvordan bruker man den, hvem i helvete har så store lepper…..eller er det bare jeg som har små lepper…..

På pakka står det “use LIPS each morning to nourish and hydrate your lips for the perfect pout throuhout the day”.

Jeg synes ikke det ga noen virkning. Men kanskje det er en sån ting som bare funker om du bruker det hver dag, selv om det står at den også funker fint om du bare bruker den “anytime your pucker feels parched”.

 

Gaustatoppen

Helgen som var (2. september), var jeg og Anitha oppe på Gaustatoppen. Da vi tidligere i uke bestemte oss for å gå denne turen, så det ut som det skulle bli kjempe fint vær. Ikke så varmt, men sol. Kvelden før så det fortsatt sån ut, så vi pakka med oss godt med klær, samtidig som vi håpet på fint vær, så vi slapp bruke ullgenser og jakke, votter og lue.

På veien opp var det veldig bra, i alle fall den første biten. Etter kanskje 3 km begynte det å småregne, og hagle. Så stoppa det igjen litt før vi var på toppen.

Vell oppe på toppen så vi at tåka begynte å komme lavere nedover, så vi fortet oss å ta litt bilder, før det ikke var noe sikt lenger.

Etterpå spiste vi lunsj inne i kafeen, og prøvde få litt varme i kroppen før vi satte kursen nedover. Mens vi satt å spiste kom snøen, og vi forberedte oss på helvetes vær på veien ned. Heldigvis hadde det slutte å snø innen vi hadde spist ferdig og vært på do. Vi vurderte å ta gaustabanen ned igjen, men der var det 2 timer kø, så vi gikk. Da vi var nesten helt nede begynte det å regne, men da var det ikke så farlig om vi ble litt våte, for vi hadde jo tørt tøy i bilen 🙂

Kolsåstoppen

Sist uke ble det en søndagstur opp til kolsåstoppen. En veldig deilig og avslappende tur etter familieselskap dagen før, men dette gjorde også at vi fikk veldig god lunsj på toppen. I tillegg til det herlige været. Knallsol og varmt.

Etter å ha sittet på toppen i lang tid, begynte vi ferden nedover igjen. På veien traff vi på en liten krabat, og Anitha turte nesten ikke gå videre, selv om denne var bitte liten. Sånn er det å ha fobi.