663 moh

I helgen som var bega jeg og Anitha oss ut på nye eventyr.

Mistberget ligger i Eidsvoll kommune, Minnesund, og er en fjelltopp på 663 meter over havet. Turen er satt som krevende, men det kommer litt an på hvilke vei man går opp.

Vi var veldig heldige med været, og det var knall sol hele turen. Vi dro hjemmefra ca 12, og var hjemme i 18 tiden.

Turen er ca 7 km, tur retur. På tur-beskrivelsen vi fant sto det at man ved parkeringen skulle på gjennom bommen og 900 meter opp i veien. Der skulle det være en blåmerket sti som man skulle følge opp til toppen. Føret på de første 900 meterne var omtrent bare is, så det var litt tungt å stotre seg oppover veien, men frem kom vi.

Da vi fant denne stien med blå merker, kjente jeg frustrasjonen komme. Her var det nemlig bare tråkka spor i snøen, og tråkka du feil, så sto du med snø til midt på leggen. Så her ble det litt banning. Uansett, så tenkte vi ganske fort at dette måtte være feil vei. Stien gikk jo nedover, og vi skulle oppover. Men utsikten var jo knall da.

Etter å ha gått 2 km feil vei, snudde vi og gikk tilbake fra stien til veien. I følge GPS’en skulle vi fortsette videre opp den veien vi starta på, så da var det bare å fortsette oppover da. Etter et stykke kom vi oss opp til Karins plass, her er det do-stopp for de som måtte trenge det.

Videre opp mot toppen var det fortsatt ganske isbelagt, men siden sola sto på og vi holdt på å smelte, var også isen blitt litt bløtere.

Etter å ha gått i det som føltes som en evighet kunne vi se høyspentmasta som skulle være like ved toppen. Da kom motivasjonen tilbake, og etter å ha gått et godt stykke til var det kun en liten sti inn til venstre som gjenstod.

Sammen med branntårnet har de satt opp en del krakker, og det er bål-plass. Det lå til og med ved der oppe, men vi hadde tatt med engangsgrill.

Siden klokka nå var blitt 15, og vi hadde brukt 2 timer på å komme oss opp på toppen, var det bare å fyre opp grillen med en gang. Pølsene gikk ned på høykant, og vi ble sittende en liten stund å nyte sola.

På en eller annen måte har disse aktivitetene jeg og Anitha gjør blitt en sånn “la oss utfordre høydeskrekken til Veronika” ting. Så 663 meter over havet var ikke nok da, vi måtte opp i branntårnet. Her er det noen trapper, som ikke er trapper, opp til toppen av tårnet. 679 meter over havet sto jeg å klamret med fast i rekkverket og kjente litt på panikken. Dette tårnet er stål, så det er jo trygt, men det hjelper ikke for høydeskrekken min det. Når trappa er tynne stålrør, og du ikke føler du får ordentlig feste under beina, så hjelper det ikke at du stirrer rett ned i bakken 16 meter under deg for hvert skritt du tar. I tillegg så måtte det jo blåse da. 


Også var det veien ned igjen da. Ikke bare ned fra branntårnet, men ned til bilen. Vi gikk og vi gikk, og det kjentes ut som vi hadde gått mye lenger ned igjen enn vi gjorde opp. Men det tok faktisk bare en time å gå ned igjen, så da var vi fremme ved bilen ca 17. Men bein av gele var det bare å sette seg inn i bilen å takke for en alt i alt herlig tur.

 

 

 

Ut på tur aldri sur, men redd kan man være

 

 

 

#utpåturaldrisur #liveterbestute #norgeerikkeskaptforåsittepåræva #høydeskrekk #nyeutfordringer #gripdagen #mistberget 

 

Bjønnåsen

I dag starta jeg opp halv 10 med klesvask. Det viktigste var å få vaska superundertøyet mitt, så jeg har klær til jobb til uka, men etter dette ventet mange flere maskiner. Da maskin nr 2 var ferdig, og jeg hadde sortert meg gjennom to skuffer med klær i klesskapet mitt, begynte jeg å bli rastløs. Da var det bare å sende melding til Anitha. Ut på tur? Etter å ha satt på maskin nr 3 med klesvask dro jeg å hentet Anitha, også tok vi turen opp til Bjønnåsen i Rælingen. 

Vi var forberedt på at det skulle være litt snø, ikke bare grus og sti, Så da tok vi på oss fjellsko i dag også. De var selvfølgelig fremdeles litt våte etter gårsdagens tur. Det vi ikke var forberedt på var at det skulle være skøytebane 90% av veien. Her burde man jo hatt brodder.

Uansett så gikk det jo fint. I går var det jeg som tryna et par ganger, og banna meg gjennom noen km. I dag var det Anitha. Et godt team da, når vi har ulike styrker og svakheter, og kan pushe hverandre videre. Selv om det for det meste har vært Anitha som pusher meg, men det har også noe med at det har vært ting med høyde vi har gjort i det siste. 

Vell oppe på toppen ble det en liten pust i bakken før vi satte kursen nedover igjen.

Etter ca 2 timer på glattisen var vi nede ved bilen igjen. Noen med et blåmerke mer enn da vi startet, og begge med litt busker i håret.

 

 

Sunday Funday

 

 

#sundayfunday #liveterbestute #norgeerikkeskaptforåsittepåræva #utpåturaldrisur #bjønnåsen #rælingen #nopainnogain #teamwork #fitgirl 

 

 

Rundkollen

I dag ble det en liten luftetur sammen med Anitha. Da jeg sto opp kl 8 var det knall sol og 15 grader ute. Anitha sendte meg melding kl 10 å lurte på om jeg ville være med å gå en tur. Akkurat da snødde og blåste det, så jeg svarte at det var snøstorm ute, og at jeg i så fall måtte en tur i matbutikken først. Da ble det fort en annen lyd i fløyta, og hun trakk tilbake forslaget. Men etter jeg var ferdig i butikken var sola kommet frem igjen og det snødde ikke lenger, så da tok vi opp forslaget igjen. Begge hadde vi lyst til å gå en tur vi ikke hadde gått før, så da ble det Rundkollen i Hakadal.

Rundt 12.40 plukket jeg opp Anitha, og så bar det ut til Nittedal Jordstasjon. Her er det lov å parkere mens man går på tur.

I dag hadde jeg også valgt å bruke fjellskoa mine. Mye fordi det var en topptur, og fordi jeg ikke visste helt hvordan føret ville vre inni skogen. Det viste seg å være et veldig godt valg, da vi ble vassende i snø. Jeg var bare litt våt øverst på sokkene da turen var over. Jeg har Crispi fjellsko. De er kjempe gode å gå i, ikke tunge, og ingen gnagsår eller vondter. Disse ble jeg anbefalt på XXL på Strømmen, da jeg skulle gå Besseggen. Veldig gode sko. Link i bildet

Dette var en tur som jeg ikke var helt forberedt på. Jeg har ikke trent på 14 dager, og har vært relativt sliten bare etter å ha vært på jobb hele dagen. Dette var ganske slitsomt for låra. Det er for så vidt bare 6 km å gå, men det er en høydeforskjell på 400 meter. Bare 200 meter lavere enn prekestolen på 604 meter. Med sol og for det meste klar himmel ble det også varmt.

 Denne turen gikk oppover, oppover og oppover. Det var masse snø og en del is, og ikke veldig mye til sti. Bare nedtåkka snø.

Vell oppe på toppen tenkte vi at vi kunne gå litt lenger inn, for å se etter no sted å sitte å ta pause, og om det gikk an å gå ned en annen vei. Men dette fant vi fort ut (etter 1 km eller 2) at ikke var en god ide. Når du har gått i oppoverbakke i et par timer og er ganske gåen i låra, var det ikke noe sjakktrekk å gå videre der det ikke var sti lenger. Videre innover var det kun dype fotspor, med snø til midt på leggen, å følge. Tråkket du uheldigvis utenfor disse (som jeg gjorde 2 ganger) sto du fast med snø til låra. I tillegg greide jeg tryne to ganger, så jeg ble relativt våt da jeg sleit med å komme meg opp igjen. Så da snudde vi, å gikk tilbake til toppen med utsikt mot varingskollen. Nå verket det å både lår og knær.

Her ble vi sittende en liten stund. Drakk solbærsaft, spiste banan og skravla. Da vi ble kalde nok, begynte vi turen nedover igjen. Nå var klokka begynt å bli mye, og sola begynte å gå ned for dagen.

Det var relativt digg å se igjen jordstasjonen etter en god time med nedovervandring.

Men det giddeste av alt, var å se igjen bilen. Å vite at du ikke trenger gå lenger. Er det en gang jeg savner automatgir, så var det i alle fall i dag.

Så skal det jo da rettes en stor takk til Anitha. Hadde det ikke vært for henne i dag så hadde jeg for det første sittet i sofaen å sett på tv hele dagen. Men det er noe med det å gå på tur med henne. Hun er en veldig god turvenn, motiverer, sprer glede og drar deg videre. Jeg hadde noen svake øyeblikk i de dype fotsporene i dag hvor jeg hadde mest lyst til å legge meg ned. Jeg banna og sverta de fotsporene opp og ned, men Anitha var like positiv, og fortsatte å gå, å da måtte jo bare jeg også.

 

 

#godhelg

 

 

 

#utpåturaldrisur #norgeerikkeskaptforåsittepåræva #liveterbestute #reklame #tipåtopp #hakadal #crispifjellsko #swix #solbaresolskinn 

 

 

Lørdagskos og gulp

I dag har det vært helt herlig vær, så jeg og to venninner har vært på ca 2 timers trilletur.

Her gikk turen forbi høgskolen på Kjeller, forbi Skedsmo kirke, Vestvollen barnehage, gjennom boligfeltet på Holt Vestvollen, og gjennom Holtveien på Kjeller. Når man går tur med hund er det jo litt stopping for å f.eks. tisse og nr2 et par ganger på veien, så da tok turen litt lenger tid enn hva google map sier.

Det er bare en av oss som triller da, men det er jo koselig å ha med seg noen når man skal ha med både baby i vogn og hund i bånd. Også syntes jeg det er veldig koselig å få være med på trilletur, og tilbringe litt tid sammen med de. Hverdagen blir tross alt veldig annerledes for oss også, når vi ikke kan prate og omgås på jobb hver dag lenger, også er det jo ikke like gøy å gå tur alene. 

Etter trilleturen ble vi sittende å skravle, og spiste potetgull og drakk te.

All kosen endte med litt gulp på slutten av dagen, men litt gulp må man jo alltids regne med.

 

#utpåturaldrisur #norgeerikkeskaptforåsittepåræva #liveterbestute #trilletur #kjeller #vestvollen #skedsmo 

 

Nytt headsett

I helgen bestilte jeg meg nytt headsett. Nå er jeg passe lei ørepropper og ledninger, så nå ble det wireless 🙂

De har gratis frakt på 2-3 dager, så i dag kom pakka mi på døra 🙂 

(Link til nettside i siste bilde) 

 

 

Music is life
 

 

 

#headsett #wireless #bluetooth #sudiosweden #reklame #musicislife #sound 
 

 

Harrytur

I dag har jeg brukt dagen på hyggelig harrytur til Charlottenberg med ei venninne. Vi dro hjemmefra rundt 11, og var ikke hjemme før ca 17.30.

Siden det hadde snødd litt i natt, og værvarslet sa det skulle snø i dag også, kjørte vi gjennom Kongsberg i stede for Bjørkelangen. Da er det større sjanse for at veiene er bare, når det ikke er noe småveier.

Det var egentlig veldig lite folk på shopping i Sverige i dag. Selv om det virket veldig fullt på parkeringen. Vanligvis må du bane deg vei gjennom polet å stå i kø i en evighet før du får betalt for deg, men i dag var det nesten fritt frem, og bare to stk før oss i køen. Sånn var det også i andre butikker. Eneste stedet vi sto litt i kø var på Sport shoppen.

Jeg svidde av mellom to- og tre tusen kroner i dag da. Men jeg fikk meg mye nyttig. På polet ble det 670,-. Omtrent 700,- var mat. Jeg handla ti pakker knekkebrød, fire poser puffa ris, ett brød, kanelboller, tre bokser caprisone, nesespray, tre pro pudding, og tre kilo havregryn. Alt glutenfritt seff.

Ellers handle jeg langrenns bukse 499,-, to par tåfis sokker 80-, to par nye ullsokker 80,-, og ny bikini til ca 800,-

 

Lunsjen ble bakt potet med skinkerøre på Cafe Oliveta.

Vi var ganske slitne begge to i dag, så det ble ikke bare skravling i bilen, men mye gjesping, og en del musikk på vei hjem. Bare sånn for å unngå at noen av oss sovna :p

 

Happy Shopping 🙂

 

 

#shopping #sverige #søtabror #harrytur #charlottenberg #craft #karitraa #calvinklein #roadtrip