Barcode challange 2016

I går var det Barcode challenge i Oslo, og selvfølgelig hadde jeg meldt meg på.

For dere som ikke vet hva dette er, så er Barcode Challenge et spektakulært trappeløp som foregår i Barcode i Bjørvika. Her får du kjenne melkesyren gjennom 1 trapp, 303 trappetrinn og 110 meter, og til slutt gå i mål med fantastisk mestringsfølelse og utsikt over hele Oslo by og fjorden.

Trappa man løper er dette glassrører på iden av bygget. En trapp rett opp.

Alle som er 12 år eller eldre kan delta, og det er individuell start med 15 sekunder startintervall. Elixia Bjørvika er snille og stiller med både barnepass og garderobe til oppbevaring og en varm dusj etter trappeløpet.

Kort oppsummert så er jeg veldig fornøyd med tiden min. Når jeg har løpt i trappene i overrennet i Marikollen har jeg brukt 3 minutter på 200 trapper, så alt under 5 minutter ville vært innenfor for min del. Jeg skulle i alle fall ikke bli sist.

De siste dagene før løpet har jeg blitt forkjøla da, så jeg løp med tett nese og hoste.

Jeg var ganske spent før start, og visste virkelig ikke hvordan det skulle gå eller hvordan trappene så ut. Når du aldri har gjort dette før så er det en del tanker som spinner rundt i hue: hvordan ser trappa ut, er det en trang gang eller er det god plass til to. Man skal jo kunne løpe forbi hverandre. Hvordan registrerer de sluttiden din på toppen, hvordan kommer jeg meg ned igjen….osv…

Når det endelig piper og du blir dyttet utfor starten tenker du bare: faen, løp, ikke tenk på at kneet gjør vondt, det er ikke så mange trapper, det er bare 14 etasjer, faen det gjør vondt i det kneet jeg ikke har teipa!

Også kommer du til 10. etasje og det er bare 4 etasjer igjen, BARE 4!! De fire verste etasjene du har gått i ditt liv! På toppen av trappa står det folk i fra Elixia Bjørvika som heier på deg, roper og oppmuntrer med at det bare er noen få trappetrinn igjen. Faen, bare en etasje sier du, jeg greier jo nesten ikke løfte beina lenger!

Også kommer du på toppen av trappa, tråkker på den sorte matta som skal registrere tiden din, og går ut på taket. Det pøs regner, og du blir våtere og våtere. Beina føles som gele, og det eneste du greier å tenke er: FAEN, JEG GREIDE DET!!!

Jeg fullførte på 2 min 59 sek

Jeg var raskere enn 8 andre deltakere. Jeg ble ikke sist!!

Jeg var bare LITT sliten, og på min pulsklokke var tiden litt annerledes enn det som står hos arrangøren, på grunn av at jeg starta tiden litt før og avsluttet litt etter at jeg gikk av matta på toppen. Bildet under er da en snapp rett etter mål, før jeg fikk vite hva tiden min egentlig ble.


 

Jeg er stolt over å ha gjennomført, jeg er stolt over resultatet, og jeg er stolt av meg selv. Det er lov det 🙂

 

Tar du utfordringen?

 

#barcodechallenge #trappeløp #bjørvika #fitgirl #norgeerikkeskaptforåsittepåræva #oslove 

 

Når hverdagen tar deg

Du vet du har hatt mye å gjøre når dagene går i ett, og du må se i kalenderen når folk spør hva du gjorde på tirsdag. På tirsdag ja, da jobba jeg…..også var jeg vel et eller annet sted etter jobb….husker ikke….

Men sånn går no dagan

 

Som dere vet, så jobber jeg i barnehage, og der starter det nye barnehageåret 1. august. Masse nye foreldre og nye barn. Barna skal tilvennes det å være i barnehagen hele dagen, uten mamma og pappa. De skal få nye lekekamerater, nye venner, nye rutiner, nye mennesker som passer på dem, nye leker, nytt alt. I tillegg er ikke mamma og pappa der hele tiden lenger. Man kan jo ikke akkurat forvente at alt går smooth etter bare tre dager. Heldigvis starter ikke alle barna i barnehagen samme dag, sånn etter sommerferien. Noen har tatt senere sommerferie enn andre, og noen har fortsatt mamma- eller pappa permisjon, og ønsker senere oppstart for å være sammen med barna sine litt lenger. Og godt er nå det. Hadde alle 30 barna hos oss starta 1. august, hadde jeg slutta. Det er tungt nok som det er, når de er spredt ut over hele august måned. Da har man liksom jevn svak hodepine gjennom hele august, ikke intens migrene i kanskje 2 uker.

Men det er ikke bare barna vi skal tenke på. I løpet av dagen trenger foreldrene også støtte. Om barnet deres gråter når de reiser kan det være veldig vanskelig å ikke bare snu i døra å si: “vi prøver igjen i morra”, og ta med seg barnet hjem igjen. Vi passer på det kjæreste de har, og mammahjertet verker når de små gråter. Da er det viktig at vi bekrefter at det faktisk går bra. At selv om det er veldig vondt å dra fra de små, så gråter de ikke hele dagen. Vi koser oss og vi har det gøy.

Så kommer foreldrekaffe og foreldremøte. I tillegg sitter du med månedplaner, du bearbeider lister over behov og allergier. Du sitter kanskje å setter sammen en meny for måltidene med varmmat, som skal passe for alle allergier, hallal, etc., også er det kurs, SUmøter, personalmøter, AMUmøter osv…

 

Så ja….tiden flyr i august. I tillegg har jeg prøvd å holde formen ved like. Jeg har “løpt” Color me rad, skal løpe Barcode Challange i morra, jeg har vært noen økter i Marikollen i trappene i overrennet i hoppbakken, også har jeg vært å gått noen turer i Østmarka. Videre kommer Trysilrypa og annet spennende…

 

Så da trekker jeg pusten, håper dere har hatt en fin august, og ønsker snart september velkommen 🙂