Adrenalin shock

I dag var det nøyaktig 3 år siden.

Vi sto opp ganske tidlig og satte oss i en bil som fraktet oss til Victoria fallene. Ikke selve fallet, men lit lenger ned i dragsuget.

Her ble vi skrevet på med tusj på håndleddet, og festet i en sele. Vi var mer eller mindre klare for Half day adrenalin, hvis man kan kalle det å være klar da….

  

  

Først ut var Flying fox. Her ble vi festet fast i selen bak frem. Man har da ingen ting å holde i, siden festet er på ryggen i stede for på magen. Ut på plattformen er det da bare å ta sats å løpe utfor stupet å late om man kan fly. Helt jævelig, og jeg fantes jo ikke nervøs i det hele tatt.

  

Videre forflyttet vi oss til neste plattform. Her måtte vi ut av selen og få den på riktig vei. Her var heldigvis en utfordring som var litt lettere å ta. Zip line.

  

      

Så var det siste utfordring i denne serien. Her måtte vi ta på oss enda en sele utenpå den vi allerede hadde på. Her er det snakk om 80 meter fritt fall, i Gorge swing. Her kjente jeg virkelig på høydeskrekken. Nervene lå utenpå huden, og jeg måtte plutselig veldig tisse, men det var ikke aktuelt å gå tlbake til do. Når du ble festet til denne strikken, mens du sto på plattformen, ble du stående å stritte imot. Strikken dro deg utover mot kanten, og du gjorde alt du kunne for å ikke dette utfor. I selve fallet klamret jeg meg fast til strikken, helt til det gikk opp for meg: “hvorfor i helvete holder du å hardt i den strikken, den detter jo sammen med deg”.

Enda så nervøs jeg var, var jeg likevell den eneste som slapp trikken å svevde på slutten.

 
  

  Her kan jeg ikke gjøre annet enn å puste ut, og nyte følelsen av å fly

  

Så var det bare å bli heist opp igjen.

  

  

 

It’s all fun and games til someone brings out the big guns

 

video:imgp7712

 

Bucketlist

Alle har vi vel laga oss en bucketlist? Min er drit lang!

For meg, er hele poenget med å ha en bucketlist, det å ha noe å se både frem til og tilbake på. Opplevelser for livet. Å skape seg minner, som blir sittende igjen i hjertet, ikke bare i hodet.

Jeg vil til Great Barrier Reef å dykke. Jeg vil se Grand Canyon. Jeg vil til Rio de Janeiro. Jeg vil oppleve Okavango deltaet. Jeg vil se Kheopspyramiden. Jeg vil prøve meg på Mount Everest. Jeg vil se Taj Mahal. Jeg vil gå på Den kinesiske mur. Jeg vil bestige Dune 45 i Namibia. Jeg vil se Niagara Falls. Jeg vil til Machu Picchu. Jeg vil til Galapagosøyene. Jeg vil på safari i Kruger National Park og i Serengeti. Jeg vil prøve meg på Kilimanjaro, og jeg vil bade i Devils Pool.

Jeg kan stolt si at jeg har krysset av på noen punkter på lista alt. Jeg har vært i Eifeltårnet og i Triumfbuen. Jeg har vært i Colosseum og jeg har sett Trevi fontenen. Men det er jo sånne ting som mange få til å gjøre, siden det er så nært. Jeg har ssett disse tingene på familieferie med mamma og pappa.

De punktene som har satt seg fast i hjertet, var å se Ruacana Falls og Victoria Falls, for ikke å nevne at jeg har hoppet i strikk i Victoria Falls. Jeg har vært på safari i Etosha Nationalpark. Jeg har sett Petrified forest. Jeg har vært på safari i Daan Viljoen Game Park. Jeg har kjørt gjennom Skeleton Coast Park. Jeg har sett Swakopmund. Sist men ikke minst har jeg gått på tur med løver og ridd på elefant. Dette er en tur jeg kommer til å huske resten av livet. Men der ser man også at tid og penger er viktige faktorer for å kunne få til mye av punktene på lista mi.

   

OLYMPUS DIGITAL CAMERA   

  

Enda er lista lenger enn lang, noe den blir når man har som mål å besøke alle landene i hele verden. I tillegg så er det minst en ting jeg vil se eller gjøre i hvert av disse landene.

Jeg har jo fadderbarn gjennom Plan i både Burkina Faso og Zimbabwe. I Zimbabwe har jeg jo bare sett Victoria Falls, så jeg har igjen å se resten av Zimbabwe. Samtidig hadde det vært gøy å reise for å hilse på fadderbarna mine, å se hvor de bor og hvordan de lever. Vi sender hverandre brev og bilder, men det er ikke det samme som å møtes face to face.

Det punktet på bucketlista som vurderes akurat nå, er fallskjermhopp. Jeg har kjempe lyst, men tørr virkelig ikke. Jeg hadde kjempe problemer med å hoppe i strikk i Victoria Falls på grunn av høydeskrekk, og det var bare 80 meter. Jeg tviholdt meg fast i den helvetes strikken som falls sammen med meg. Så hvordan i helvete jeg skal greie å hoppe ut fra et fly på 4000 meters høyde, det vet jeg virkelig ikke.

Fallskjermhopp var noe jeg kunne ha gjort da jeg var i Swakopmund i 2013, men jeg turte ikke. De andre 3 jentene jeg reise med hoppa, jeg turte ikke bestille en gang. Så mens de var i hoppa i fallskjerm, var jeg på shopping. Fordelen med å hoppe i Swakopmund må jo være at du blir servert en øl før du skal hoppe, og når du lander feires det med nok en øl. Litt for å roe nærvene tenker jeg. I Norge skal man være klinkanes edru. I tillegg er det jo mye billigere å hoppe i Swakopmund.

Nå har jeg funnet ut at Tønsberg fallskjermklubb driver med tanndemhopp. Det koster bare rundt 4500,- med bilder og video, så det er jo ikke drit dyrt. Men tørr jeg?! Jeg kjenner jeg blir drit nervøs bare av å skrive om det her!

Kanskje det egentlig hadde vært like greit å håpe på en reise tilbake til Swakopmund, og hoppe der?

 

 

To jump or not to jump

Happy Independence day Namibia

Bilderesultat for independence day namibia 2016

Den 21. mars er Independence Day i Namibia. Denne dagen feires fordi Namibia ble uavhengig fra Sør-Afrikas mandat i 1990.
Namibia ble en sørafrikansk koloni i 1915, da de tyske styrkene ble beseiret under første verdenskrig. Sør-Afrika ønsket å innlemme Namibia til sitt territorium, men det ble aldri gjort offisielt.

Overgangen mot uavhengighet i Namibia begynte i 1978. Den fullstendige overgangen ble utplassert i 1989 og varte til mars 1990. Sovjetunionen og USA var offisielle observatører av prosessen.

Namibia ble offisielt uavhengig den 21. mars, 1990. Sam Nujoma ble den første presidenten i Namibia, og representanter fra 147 stater, inkludert 20 statsoverhoder og Nelson Mandela, fulgte valgprosessen.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Happy Independence 🙂

 

Kari Traa

I går var jeg ute å tittet på Triaden, Lørenskog storsenter. Kun fordi jeg visste det var salg på G-sport. En ting jeg angrer på i dag, er at jeg ikke kjøpte mer. Jeg fant meg da to sports-bh fra Kari Traa. Drit fine, men jeg aner jo ikke hvordan str er, så jeg gamblet og tok det samme som jeg kjøper på HM (str M).

Etter å ha testa de i dag, så ser jeg at jeg må ha skulderstroppene på det slakkeste, og klipsen bak på ryggen må jeg ha på den strammeste. Ellers er det vel fri flyt.

Nå gjennstår det bare å teste de i aktivitet da, så da blir det en tur på Fresh fittness i morgen 

 

#Reklame

Gap opp

“Gid det ikke var noen tannleger i hele verden” sier Karius & Baktus, men jeg er ganske glad for at det finnes tannleger.

Nå skal du høre:

Da jeg gikk i 2.klasse, tryna jeg i skolegården og slo av en STOR del av den høyre fortanna mi. Veldig kjappt etter dette fikk jeg den byggd opp igjen hos skoletannlegen på Ellingsrud. Etter å ha flyttet i 7. klasse, og kommet inn hos ny skoletannlege på Fjellhamar, fant man ut at nerven i denne tanna var død. Noe som egentlig er helt greit, for da kjenner man jo ingen ting, men det er ikke fullt så positivt for selve tanna om huser denne nerven. Derfor ble jeg lagt i stolen, pakket inn i blå plast, så bare denne ene tanna syntes i munnen min, og så ble tanna rotfyllt.

Dette har vært tidenes nedtur. Tanna ble etter dette “missfarga”, fordi fyllinga inni tanna er svart, og når man fyller en så tynn tann skinner det igjennom. Så etter dette har jeg gått med en missfarga fortann.

Da jeg ikke lenger falt under skoletannlegeordningen, fant jeg meg etter hvert ny tannlege på Romertann på Strømmen Storsenter. Her har jeg en helt herlig tannlege.

Jeg er alltid hos tannlegen ved årsskiftet, og i 2016 var alt bare bra. Som vanlig fikk jeg bekjed om å bli flinkere til å bruke tanntråd. Noe jeg alltid sier ja til, og som jeg gjør de neste to dagene, også glemmer jeg det.

Da jeg var hos tannlegen rundt årsskiftet i 2015 snakket vi litt om denne tanna som jeg er litt missfornøyd med. Jeg vet jo at å bleike den ikke vil funke, siden det er det som ligger inni den som er problemet. Min kjære tannlege foreslo da at det var like greit å bytte ut hele tanna, å sette inn en falsk tann i normal farge. Noe å tenke på….

Det er ikke det at denne tanna har sjenert meg noe serlig opp gjennom åra, for folk flest legger ikke merke til det. Håper, og tror jeg. I alle fall er det ingen som sier noe. Men det er kanskje bare sånn voksne mennesker er. Skal man ha sannheten så må man prate med fulle folk eller unger. Men det er heller ingen fulle folk som har sakt noe. Når det kommer til unger, så fikk jeg sannheten slengt i tryne da jeg var på jobbintervju i en barnehage på skedsmokorset i 2013. En liten gutt på 3 år spurte: “hvorfor har du en brun tann?”. Noe jeg ikke greide å svare på. Jeg ble satt ut. Litt flau, og hvordan forklarer man noe sånt til en 3-åring?!

Poenget er nå at, etter å ha gått sån her i herren år med et lappeteppe av en fortann, så har jeg greit å miste en del av denne tanna. Mista å mista, jeg har tyggd den av. Den delen er ikke stor, og det syntes ikke. Tror jeg. Men jeg kjenner det hele tiden. Leppa mi ligger jo å berører denne tanna hele tiden, og det irriterer så til de grader.

Så jeg begynte å tenke på det tannlegen hadde sakt da: Bytt ut tanna med en falsk en?!?!?!?

Etter å ha tenkt på dette i underkant av en uke, så dro jeg til tannlegekontoret og fikk meg tannlegetime. Dette var som jeg fryktet, ikke noe som man kan fikse, så nå skal jeg til tannlegen 31.mars for å få meg ny tann. Sprøere enn detta blir det ikke. I en alder av 28 år, skal jeg nå få en falsk tann. Gebiss, sån som 90-åringene har.

Jeg har aldri hatt tannlegeskrekk. Jeg har hatt regulering i 2 år, og reguleringstannlegen min var “tipp topp tommel opp”. Skoletannlegene både på Ellingsrud og Fjellhamar var supre, og tannlegen min nå er helt knall. Jeg har trekkt 5 tenner, å det gikk som smurt. Siste tanna fikk jeg bedøvelse som bare bedøver den tann man skal trekke, og den varer mye kortere. Da slipper man å ha halve tryne bedøvd reten av dagen. Ikke dette heller gruet jeg meg til. Jeg valgte faktisk å ha denne bedøvelsen helt selv.

Nå er det noe helt annet. Jeg kjenner at jeg gruer meg. Jeg har faktisk aldri gruet meg så mye til å dra til tannlegen, som det jeg gjør nå.

 

Wish me luck 🙂

Shopp til you drop

I det siste har jeg prøvd å være litt sparsom når det kommer til shopping, men selvfølgelig er det noen ting som man bare MÅ ha. Jeg har ttt vårrengjøringa i klasskapet, å kastet masse klær jeg ikke bruker lnger, så da ble det jo plass (egentlig ikke) til å kjøpe noe nytt. Siden jeg ikke har plass til alle klærne mine, kom også mamma og pappa helt ut av det blå med en ny kommode til meg.

MALM Kommode med 3 skuffer IKEA Skuffene som er enkle å åpne og lukke har uttrekksstopp.

Når man får ny kommode, så må man jo ha noe å sette på den, så da ble det noe småstas fra Rusta. Det ble da ikke bare noe å sette oppå kommoden, men også en oppbevaringspuff. I oppbevaringspuffen, har jeg all alkoholen min….fint sted å sette det. 

   SAMSUNG CAMERA PICTURES  

Hodeskallen og disse blomstene er noe jeg hadde liggende fra før.

Så har jeg da gått litt berserk andre steder.

På Nelly f.eks. har jeg funnet disse herlighetene

 

Sally & Circle Price Vera SS Top

NLY Trend Deep Back Sweater

Glamorous Floral Jumpsuit

 

Jeg har også vært på Getinspired.no å handla meg ny Kari Traa tights


 

Gsport har også vært min helt denne måneden, med tilbud på Kari Traa pannebånd

Mari Pannebånd Dame

I tillegg har jeg kjøpt x-antall tåfissokker fra Kari Traa også

Tå Ankelsokk Tå Ankelsokk

Så det var shoppinga for mars måned 🙂

Så skal det nevne at nå som jeg har påskeferie, så kan det hende det blir mer shopping.

 

 

#reklame

28 Sykdommer som bedres med styrke- og utholdenhetstrening

Fysisk aktivitet og trening er undervurdert som ledd i behandling av mange sykdommer og det er på høy tid at effekten av trening settes på dagsorden.

Artikkelen er hentet fra http://fitnessbloggen.no/styrketrening-behandling-sykdom/

Det er i dag god dokumentasjon på at en god fysisk form og trening både har en preventiv og en rehabiliterende effekt ved mange sykdommer. Her får du en oversikt over 28 sykdommer som bedres ved hjelp av fysisk aktivitet, styrke- og utholdenhetstrening. Spesielt om du kombinerer disse treningsformene. En del av effektene er generelle, mens noen er spesifikke for hver enkelt sykdom.

Et generelt råd er at du alltid rådfører deg med lege eller spesialist og starter forsiktig. Å trene gradert og ut fra form er det viktigste rådet som kan gis.

Anbefalingene baserer seg på den norske og danske aktivitetshåndboken og styrktrening i teori og praksis (1-3). Ønsker du mer informasjon om sykdommene, anbefales det at du bruker referanselisten. 

aktivitet

1. Angst

På et tidspunkt vil rundt 20 prosent av oss rammes av en angstlidelse. Fysisk aktivitet vil ha en positiv effekt på flere signalstoffer i hjernen som både har en beroligende og oppmuntrende effekt, i tillegg til at du vil håndtere stress bedre. Best effekt får du ved å kombinere styrke- og utholdenhetstrening.

2. Slitasjegikt (artrose)

Leddsykdom er den vanligste kroniske sykdommen hos eldre. Trening virker positivt inn, men bare hvis det skjer med måtehold ? for mye og for lite trening er negativt. Sammenlignet med behandling med NSAID dempes smertene mer ved hjelp av trening.

Et par-tre treningsøkter i uken á tretti til seksti minutter med moderat belastning som økes gradvis er best.

3. Astma

Rundt 20 % av befolkningen har astma. Trening har en positiv effekt, både fysiologisk og psykologisk. Angsten for anfall blir mindre og derfor kommer også anfallene sjeldnere. Her kan du fint kombinere styrke og utholdenhetstrening hvor du vektlegger å øke oksygenopptaket.

brain

4. Demens

Ved 65 års-alderen rammes cirka 1 % og ved 90-års alderen rammes cirka 50 % av demens. Regelmessig fysisk aktivitet kan både beskytte mot demens og styrke mental funksjonsevne ved utvikling av demens. Trening virker også positivt på funksjonsnivået som ofte reduseres betydelig med demens.

Treningen bør fokuseres på å opprettholde funksjonsnivå, balanse, motorikk, styrke og gangfunksjon. Her kan man kombinere alt fra styrketrening, aerobics, ergometersykkel, stoløvelser, osv. Her bør man få råd og veiledning av fagpersonell.

5. Depresjon

Rundt 20 % av oss vil ha en depressiv periode en eller flere ganger i livet og WHO rangerer derfor depresjon som det fjerde største helseproblemet i verden. En atferdsendring ved hjelp av trening vil kunne virke inn på den passivitet, tilbaketrukkenhet og isolasjon som mange deprimerte preges av.

Fysisk trening fremmer positive tanker, følelser og øker troen på å takle egne problemer, og gir også bedre selvtillit og selvkontroll. Både styrke og utholdenhetstrening vil ha god effekt, både preventivt og i behandling av depresjon. 3-4 økter i uken med variert intensitet, belastning og varighet gir god effekt.

6. Diabetes type 1

Rundt 4/1000 barn har fra 15-års alderen diabetes type 1 og rundt 7 av 1000 har det før de er fylt 35 år. Fysisk trening øker insulinfølsomheten og dermed reduseres behovet for insulin. Og fordi risikoen for å utvikle hjertesykdom er høyere hos de med diabetes, er fysisk aktivitet spesielt viktig.

Kombiner gjerne styrketrening med utholdenhetstrening da begge treningsformer øker insulinfølsomheten og er viktig for å forebygge hjerte- karsykdom. Ha som målsetning om å øke oksygenopptaket.

7. Diabetes type 2

Diabetes type 2 er i dag en livsstilssykdom som stadig rammer yngre og yngre mennesker. Rundt 4-5 prosent av befolkningen er i dag rammet. Flere undersøkelser peker på at en kombinasjon av styrke- og utholdenhet er mer effektivt enn om bare en av treningsformene velges. Dette stabiliserer blodsukkeret, gir økt insulinfølsomhet og reduserer risikoen for hjertesykdom.

8. Hjertesvikt

Prevalens ved hjertesvikt er mellom 0,3 og 2 prosent og øker til rundt 10 prosent ved fylte 80 år. Sannsynligheten for 5 års overlevelse er rundt 50 prosent. Som forebygging er trening svært godt dokumentert. For de som allerede er rammet, er trening et svært viktig verktøy.

De amerikanske og europeiske anbefalingene for hjertepasienter tilsier at du kan trene med en intensitet på mellom 50 og 80 prosent av hhv. makspuls og 1RM. Dette vil styrke hjertet, motvirke tap av muskelmasse og øke livskvaliteten. Forhør deg med fagpersonell for hva som er relative og absolutte kontraindikasjoner for pasienter med hjertesvikt.

9. Høyt blodtrykk (hypertensjon)

Både styrke- og utholdenhetstrening vil kunne senke blodtrykket, og mer hos de med høyt enn de med lett forhøyet blodtrykk. Regelmessig fysisk aktivitet vil både senke blodtrykket under aktivitet og hvile. Trening vil føre til at hjertet pumper mer effektivt og gir bedre blodgjennomstrømning. Spesielt for personer med høyt blodtrykk er god pusteteknikk viktig ? ikke hold pusten for lenge av gangen.

Det finnes best dokumentasjon på utholdenhetstrening, men også styrketrening med moderat belastning og flere repetisjoner ser ut til å gi en positiv effekt.

10. Koronarsykdom

I 2005 stod hjertesykdom for 35 prosent av alle dødsfall i Norge. Hjerteinfarkt utgjør en stor del av dette. Trening av utholdenhet og styrketrening gir lavere hjertefrekvens, lavere blodtrykk, øker perifer venøs tonus (øker sentralt blodvolum), gi økt slagvolum/økt oksygenopptak og bedre blodstrømmen i koronararteriene. For personer med koronarsykdom vil det også kunne gi bedre sammensetning av muskler og fett, bedre glukosetoleranse og lipidprofil. 50-80 % av makspuls/1RM 2-3 ganger i uken á 10-60 minutter er en fin start.

sloyfe

11. Kreft

Antall nye krefttilfeller har økt med 80 % i Norge de siste 50 årene og utvikles gjerne i samspill mellom genetikk, miljø og levevaner der sammensatte biologiske mekanismer påvirker hverandre.

Fysisk aktivitet vil gjennom høyere energiomsetning, bedre blodgjennomstrømning og transittid i mage-tarm, insulin- og glukosekontroll, immunfunksjon, og mindre inflammasjon være viktig både som forebyggende og rehabiliterende tiltak i kombinasjon med andre hjelpemidler. Gjennom styrke- og utholdenhetstrening vil du også få bedre utholdenhet, muskelstyrke og økt livskvalitet. Sett opp et treningsprogram i samråd med lege.

12. KOLS

4-6 prosent av befolkningen har KOLS og spesielt utsatt er røykerne. 25 prosent av de som røyker har KOLS ved fylte 60 år. Hos personer med lettere grad av KOLS, mens den er nedsatt hos personer med alvorligere grad. Trening vil kunne gi økt hjerte- og muskelkapasitet og gjøre det lettere å puste.

Trening vil gi bedre livskvalitet, arbeidsøkonomi og -kapasitet, redusert selvopplevd anstrengelse, gi økt oksygenopptak, kardiovaskulkær funksjon og muskelfunksjon. Avhengig av hvilken grad av KOLS du har bør du variere treningstiden din, men i samråd med lege kan du fint presse kroppen ganske mye med både styrke- og utholdenhetstrening.

13. Fibromyalgi

Fibromyalgi debuterer oftest i 30-40 års alderen og rammer syv ganger flere kvinner enn menn. En Cochrange-review fra 2007 konkluderer med at det er moderat evidens for at fysisk aktivitet har en positiv effekt på velvære, fysisk funksjonsevne, og smertelindring. Hold deg unna ballsport og løping med høy intensitet og ukontrollerte bevegelser. Utholdenhetstrening med moderat intensitet og styrketrening er å foretrekke. Start med lav belastning og øk gradvis.

14. HIV

I Norge påvises det 250-300 nye hivsmittede årlig, hvorav 50-100 antas å være innenlands. Fysisk aktivitet og trening vil kunne påvirke kondisjon, muskelstyrke, stoffskifte, kroppskomposisjon og livskvaliteten positivt. Det kan derimot ikke gjøre noe med tanke på virusmengde og immunforsvar hos personer med HIV. Kombiner gjerne utholdenhet- med styrketrening.

15. Kronisk utmattelsessyndrom

Kronisk tretthet/utmattelsessyndrom (chronic fatigue syndrom, CFS) opptrer typisk hos unge voksne og dobbelt så mange kvinner som menn rammes. Det finnes få randomiserte kontrollerte treningsstudioer på utmattelsessyndrom, men de studiene som er gjort med utholdenhet- og styrketrening viser en positiv effekt på både redusert tretthet, livskvalitet, bedre muskelstyrke, redusert forekomst av depresjon m.m. Det viktigste er å motivere personen for fysisk aktivitet. Tenk gradert og start rolig.

16. Mage- tarmsykdom

Kunnskapsgrunnlaget ved sykdom i mage- /tarm er begrenset på grunn av mangelen på relevante studier. Men det er grunn til å tro at fysisk aktivitet i rimelige mengder har en positiv effekt på mange tilstander i magetarmkanalen ved å bidra til en normalisering av fysiologisk kontroll.

17. Metabolsk syndrom

Internasjonale rapporter viser en urovekkende høy forekomst av metabolsk syndrom. En svensk populasjonsstudie viser at 20-25 prosent av alle kvinner og menn på 60 år har metabolsk syndrom. Definisjonen innebærer midjemål på hhv 102 og 88 centimeter (menn/kvinner), s-triglyserider på over 1,7mmol/l, HDL-kolesterol på under 1,033 for menn og 1,29 hos kvinner, blodtrykk på over 130/85 og plasma-gukose på over 5,6 mmol/l.

Med trening kan du bli helt frisk fra metabolsk syndrom. Du vil kunne reduserer mengden visceralt fett rundt magen, senke blodtrykket, mengden fettstoffer i blodet, blodsukkeret og gå ned i vekt. Her er en kombinasjon av styrke- og utholdenhetstrening det mest effektive, og ser ut til å ha en synergistisk effekt på hverandre.

18. Beinskjørhet (osteoporose)

Regelmessig fysisk aktivitet vil redusere beintapet som vanligvis begynner i 30-35 årsalderen og tiltar etter menopause. Trening som belaster skjelettet ser ut til å ha spesielt god effekt. Knebøy, beinpress, skulderpress m.m er veldig effektivt for å styrke beinhelsen. Tyngre vekter og eksplosiv trening ser ut til å være det mest effektive, mens utholdenhetstrening er mindre effekitvt. Økt muskelstyrke sammen med bedre balanse vil redusere risikoen for fall og brudd.

19. Multippel sklerose

5-6000 personer i Norge er rammet av MS og de fleste rammes en gang mellom 20- og 40-års alderen. MS er en kronisk, livslang sykdom med et variabelt forløp men gir ofte store funksjonshindringer. Sykdommen medfører ofte økt utmattelse og forverres når kroppstemperaturen øker. Det er likevel minst like viktig for folk med MS som for friske å opprettholde muskelaktivitet, styrke og kondisjon. Vitenskaplige publikasjoner de siste årene anbefaler i dag fysisk aktivitet for personer med MS, også fordi det kan gi bedre livskvalitet. Her er det viktig med et individuelt tilpasset treningsopplegg, og det sies pdd. at utholdenhetstrening er det mest effektive.

Kunnskap om hvilket treningsnivå som skal benyttes for å oppnå økt styrke og kondisjon for MS-pasienter er fortsatt begrenset, men anbefalinger per i dag sier 20-30 minutter med utholdenhet 2-3 ganger i uken med 50-70 prosent av vo2max. Treningen skal være middels anstrengende. Trening i basseng ser ut til å være spesielt effektivt.

20. Nyresykdom

Nyresykdom graderes inn i 5 stadier basert på i hvilken grad nyrefunksjonen er svekket. Det er en klar sammenheng mellom nedsatt nyrefunksjon og sannsynlighet for kardiovaskulære hendelser og død. Nyresykdom rammer vanligvis etter fylte 60 år og i 2007 ble det registrert totalt 530 nye pasienter i Norge.

Studier viser at pasienter med nyresykdom har den samme relative evnen til å øke kondisjonen, muskelstyrken, muskelmassen og utholdenheten som jevnaldrende friske personer. Det er med andre ord ingen grunn til å ikke trene, snarere tvert om er trening svært viktig ved nyresykdom for motvirke nedgangen i aerob yte­evne, muskelstyrke og utholdenhet.

Kombiner gjerne funksjonell trening (gange, balansematte, gang i trapper osv) med tradisjonell styrke- og utholdenhetstrening.

fat

21. Overvekt

Forekomsten av overvekt og fedme øker i alle aldersgrupper i Norge og omtrent 15 prosent av norske 40-åringer er fete (KMI<30). Ved overvekt og fedme (I-III) ser man en lett til svært høy risikoøkning for sykdom, spesielt i kombinasjon med stort midjemål.

Trening ? både utholdenhet og styrke vil kunne redusere fettmengden, fett rundt organene, gi økt fettforbrenning, redusere blodtrykk, gi bedre blodsukkerkontroll og høyere insulinfølsomhet, større muskelstyrke og mer muskelmasse. Dette gir også bedre livskvalitet og redusert risiko for andre sykdommer, som depresjon/angst, hjertesykdom, diabetes, m.m.

22. Parkison sykdom

Rundt 15 per 10.000 rammes av parkison og gjennomsnittlig debutalder er 55-60 år. Ved trening vil bevegegligheten og styrken bli bedre, både på trening og i hverdagen. Et treningsopplegg bør inkludere både styrke, kondisjon, koordinasjon og balansetrening. Før det igangsettes trening bør det gjennomføres vurdering av hjerte- og lungefunksjon.

23. Perifer karsykdom

Dette er en utpreget aldersbetinget sykdom som innebærer smerter i muskulaturen i beina ved anstengelse, eksempelvis gange, men ved symptomfrihet etter kort hvile. Trening gir økt gangstrekning med bedre livskvalitet og reduserte smerter og sannsynligvis også en langsommere progresjon av selve sykdommen. Gangtrening, minst tre ganger i uken i tretti minutter over en periode på 6 måneder vil gi god effekt. Gevinst vil være økt blodgjennomstrømning, økt kollateralutvikling, høyere forbrenning, økt muskelstyrke, bedret gangmønster og forandret smertepersepsjon.

24. Leddgikt (revmatoid artritt)

Leddgikt forekommer hos mellom 0,5 og 1 prosent av befolkningen og kvinner blir rammet dobbelt så ofte som menn. Den er vanligst for dem mellom 45 og 65 år, men kan ramme folk i alle aldre. Det finnes i dag dokumentasjon på at moderat intensiv trening ved RA fører til forbedret styrke og kondisjon, uten smerter, sykdomsaktivitet, eller at leddødeleggelser øker. Intensiteten på tilpasses sykdommens forløp, og eventuelle smerter på vies oppmerksomhet. Regelmessig trening vil kunne gi bedre muskelfunksjon og livskvalitet ? spesielt egnet er sykling, langrenn, gåturer, svømming, dans og lett styrketrening.

backpain1

25. Ryggsmerter

De fleste mennesker sliter med smerter i ryggen flere ganger i løpet av livet og studier rapporterer om at halvparten av oss har hatt ryggsmerter det siste året. Smerter i ryggen er også den viktigste enkeltårsaken til sykefravær og utgjør 2 prosent av brutto nasjonalprodukt.

Sengeleie forlenger forløpet av ryggsmerter, uavhengig hvor sterk smerten er. Et av de viktigste rådene ved akutte ryggsmerter er faktisk å være i mest mulig vanlig fysisk aktivitet og det finnes sterk dokumentasjon på trening som ledd i behandlingen av langvarige ryggsmerter. Det viktigste er faktisk å bruke ryggen, gjerne gjennom dagligdagse aktivitet. Langvarige smerter kan ledsages av depresjoner, nedstemthet, dårligere selvbilde og mindre sosial aktivitet og trening vil derfor være nesten like viktig psykologisk, spesielt om den skjer sammen med andre.

26. Rytmeforstyrrelser

Avvik i hjertets elektriske impulsdannelse og ledningssystem er betegnelsen på rytmeforstyrrelser. Mange pasienter med rytmeforstyrrelser har underliggende kardiovaskulær sykdom som det må undersøkes nærmere for, før og ved eventuell anbefaling om fysisk aktivitet. Her gjelder for øvrig de samme prinsippene som ved trening for hjertepasienter.

27. Schizofreni

Dette er en alvorlig sykdom som rammer 0,5-1 prosent av befolkningen og debuterer vanligvis mellom 15- og 35-års alderen. Det ser ut til å være en betydelig genetisk disposisjon for sykdommen.  Selv om fysisk aktivitet ikke kan erstatte tradisjonell behandling ved alvorlige lidelser, spiller det likevel en sentral rolle i et behandlingsopplegg. Fysisk aktivitet ser ut til å kunne redusere negative symptomer og kan være nyttig for mestringsfølelsen. Det er også svært viktig for å bevare helsen og forebygge andre sykdommer som gir redusert overlevelse og sykelighet.

28. Hjerneslag

Først og fremst rammes eldre mennesker av slag, men rundt 20 prosent av dem som blir syke er under 65 år. Personer som nylig har hatt slag har nedsatt funksjonsevne og kondisjon. Styrke og utholdenhetstrening gjør det enklere å håndtere hverdagen og personene vil finne større glede i å klare seg selv ved bedring av funksjonsnivået.

 

Generelle råd

Det er viktig å understreke at fysisk aktivitet bør skje i samråd med lege og eventuelt spesialist. Treningen bør være gradert og rettet mot å bedre fysisk og mental helse. I de aller fleste tilfeller er kombinasjonen av styrke- og utholdenhet langt bedre enn om du bare trener en av delene. Vis sunn fornuft, lytt til kroppen din, men vær samtidig klar over at ikke all smerte er negativ.

 

Referanser

1. Aktivitetshåndboken ? Fysisk aktivitet i forebygging og behandling. Helsedirektoratet

2. Fysisk aktivitet ? Håndbog om forebyggelse og behandling. Sundhedsstyrelsen

2. Styrketrening ? I teori og praksis. Truls Raastad, Per Egil Refsnes, Gøran Paulsen, Bent Rønnestad, Alexander R. Wisnes. 2010

 

 

Jeg ble litt glad for å se denne artikkelen. Jeg har selv mage- og tarmsykdom (nr.16), Cølaki, og det er ingen lege som har nevnt at trening kan hjelpe. Ikke at det kan kurere Cøliaki, men det kan gjøre dagen betydelig bedre. Hadde jeg visst dette for 2,5 år siden, så hadde jeg vært enda mer gira på å få trent.

I tillgg er dette med Astma (nr.3) litt viktig for meg. Jeg har jo Soya-allergi, og dette er an allergi som kan utvikle astma. Da er det jo også viktig å vite at det kanskje kan forebygges med styrke og utholdenhetstrening. Jeg er jo skikkelig dårlig på å trene utholdenhet, så det kan jo være en ide å være litt mer fokusert på det fremmover. I alle fall med tanke på at jeg kjenner jeg blir andpusten av relativt lite om dagen. For ikke å nevne den første timen med oppoverbakke da vi gikk Besseggen i sommer (2015). Det var tungt.

I utgangspunktet er planen å trene minst 2 dager i uka, men dette kommer jo veldig an på hvordan uka er på jobb. Dersom mandag til fredag på  er fullpakka, orker jeg kanskje ikke dra på trening disse dagene. Da er det lørdag og søndag som gjennstår da.

 

 

Hvor ofte trener du styrke og utholdenhet?

Nye goodies

Tidligere i uke dro jeg innom Meny på vei hjem fra jobb. Jeg hadde nemmelig hørt at de har fått glutenfritt Chiabrød!! I tillegg var det introduksjonstilbud til 31,- stk.

Alt nytt er godt nytt, når det kommer til glutenfri mat.

Inne på Meny fant jeg da dette brødet sammen med et spirebrød, ved grønnsakene, før brødavdelingen. Så jeg tok med meg begge to.

 

Spirebrødet inneholder glutenfri hvetestivelse men det regner jeg med går helt fint. På nyåret i fjor (2015) fikk jeg beskjed om at jeg var oversensitiv mot hvete, og ikke skulle spise glutenfri hvetestivelse, men nå har verdiene mine normalisert seg, så da regner jeg bare med at det går fint. Jeg har jo også en eggeintoleranse, og spiste 2 speilegg til lunsj forrige helg, det gikk helt fint så da overlever jeg nok dette også. Siden jeg var ved frukt og grønt, så havna det en pakke druer i kurven min.

   

Videre inn i butikken fant jeg noen barer ved den fri hylla. Disse har jeg heller aldri sett før, så jeg raska med meg en av hver smak. Her er det bare nøtter, olje og honning, så de er sikkert gode. Siden jeg var ved kakepynthylla, så ble det til at jeg raska med meg en boks med valnøttkjerner også.

Jeg måtte jo da google FRIGGS, for å se hvor dette kom fra. Det er svenskt, og på denne siden kan du se alle deres glutenfrie produkter: http://www.friggs.se/produkter/glutenfria-produkter/

På vei mot kassa stoppet jeg i sjokoladehylla, for jeg har fått med meg at Berit Nordstrand lager egen sunn sjokolade, så jeg måtte se om Meny hadde disse å by på. Å det hadde de jaggu også. To varianter. Inneholder kakaomasse, kokosblomstsukker, kakaosmør, vaniljefrø, inulin, bringebær, blåbær. De kan inneholde spor av melk, hasselnøtter og  mandler.

Da jeg kom hjem fra butikken delte jeg brødene i skiver, og puttet i fryseren. Da holder det seg lenger, og det er lett å ta opp bare den ene skiva man trenger å tine i brødristeren.

Nå er det rundt 4 dager siden jeg kjøpte dette, og jeg har spist opp den ene sjokoladeplata. De er kjempe gode og sunde, men siden det er så mørk sjokolade, orker man ikke mer en et par ruter av gangen. Noe som egentlig er veldig bra.

Brødet er super godt, både ferskt og fra fryseren, og er virkelig å anbefale. Jeg kjøpte det som sakt på tilbud, men ordinærprisen ligger på ca 50,- stk

Disse barene fra Friggs har jeg enda ikke hatt anledning til å smake på. De ligger fortsatt å venter på at jeg skal åpne de 🙂

 

 

Har du prøvd noen av disse? Hva er din erfaring?

Dag 51, 52, 53, 54, 55, 56, 57, 58, 59, 60, 61, 62, 63, 64, 65, 66 og 67 uten unødvendig sukker

Oki, så det har skjedd en del i det siste, ute at jeg har oppdatert dere i disse dagene uten unødvendig sukker. For å si det kort og godt, så har det gått veldig lett. Når januar var over var det blitt en rutine å kutte sukkeret her og der.

Dag 51 til 58 drev jeg med Change 9, så da var det ikke så mye sukker å få uansett. Da spiste jeg piller, pulver og middag og drakk vann.

Dag 59 og 60 var de to siste dagene i februar, og da var jeg veldig opptatt av å få gjordt unna “vårrengjøringa”. Jeg har kasta ca 5 poser med klær, og 10 poser med papirer og permer etc som jeg ikke har bruk for. Mens jeg rydda fant jeg også en haug med lønnsslipper fra 2003!!! Hvem er det som tar vare på sånt?!

Dag 63 hadde vi fagkveld på jobb. Som vanlig blir det da satt frem litt godis for å holde blodsukkeret oppe helt til 21.00. Jeg var også denne gangen flink til å holde meg unna.

Dag 64 og 67 har jeg tatt meg et par biter vingummi.

Så det var dagene frem til i dag…

 

 

Bare 33 dager igjen!!

 

Hjemmelaga potetgull <3

Hey hey

I kveld har jeg laga meg hjemmelaga potetgull. Nesten like godt som kjøpepotetgull, om ikke bedre.

I dag har jeg brukt 3 små poteter. Det aller første du må gjøre er å skrelle potetene. Så finner du frem en mandolin eller lignende å deler potetene i tynne skiver. I oppskriften jeg fant, i min gamle gamle Kladden kokebok, sto det at poteten skulle rives på den delen av rivjernet som er beregnet for agurk.

Når du har delt alle potetene, smører du de inn med LITT olje (det blir fort formye) og kryddrer med det du måtte ønske. I dag har jeg brukt litt maldonsalt, pepper og chilipulver.

Så sprer du potetskivene utover et stekebrett med bakepapir på, og setter det i ovnen. Denne er forvarmet til 200 grader. 

Når chipsen har fått en gylden farge (hos meg etter 15 min), tar du de ut av ovnen, og legger de på et papir, slik at oljen kan renne av. 

Hos meg ble noe litt bedre stekt enn annet, men det kommer jo av størrelsen på skivene. Det viktigste er vel at man har sprødt potetgull, ikke soggy potetgull

Håper det smaker 🙂