Den berømte julebordsesongen

Siden jeg har sittet uten nett i nesten to uker, så kommer dette innlegget litt sent. Jeg skulle gjerne ha delt dette med dere med en gang, men det er ikke helt innafor å sitte på jobb å blogge.

Jeg var da på julebord med jobben for 2 uker siden, Lørdag 12. desember. Jeg, og resten av festkomiteen på jobb, hadde planlagt dette i lang tid, og var døds fornøyd med hva vi hadde fått til i år. I 2014 var vi på Latter med show og middag, før alle dro hjem. I år, 2015, ble det andre boller.

Vi møtte opp på jobb klokken 17.00 Alle ikledd et litt utradisjonelt julebordantrekk. Her snakker vi utebukse, jakke, lue og votter.

Enkelte hadde startet kvelden litt tidligere, med litt “alkohyler”. Ikke no alkohyler på meg da, jeg var i år, som i fjor, dårlig i formen, å turte ikke begi meg ut på den reisen.

  

Da klokken ble 17.15 ble vi hentet av taxi og fraktet til Lokation

  

Så da var det avslørt. Julebordet vårt var med Foss-event, og kan virkelig anbefales.

Etter kort info i lavvon, delte vi oss inn i to lag, og startet lekene. Min gruppe var en mann mindre enn de andre. Vi startet opp med listegolf. Her skal hver deltager holde hver sin list og en golfball skal føres over alle listene og ned i en bøtte. Avstanden fra start til bøtta var ca 9 meter, så de første i rekka måtte skjøte på slutten for at vi skulle nå helt bort til bøtta. Kjempe gøy, men en del vanskeligere enn man skulle trodd. Golfballen skal trille forrover hele veien, den kan hverken stoppe, eller trille tilbake. Da må man starte på nytt.

Aktivitet nr 2 var Bjørndalen spesial. Her får du da utdelt den typen skytevåpen man skyter med i ski-skyting. Samme type blink, og selvfølgelig stående skyting. Alle fikk 5 skudd hver seg.

  

Aktivitet nr 3 var kule-labyrint. Et sånt brett med ei kule og masse hull vet. Bare i veldig forstørret versjon.

Aktivitet nr 4 var Jumbo jenga. Her var det om å gjøre å få tatt ut flest brikker, og plassert de på toppen. Selvfølgelig, uten å velte det.

Aktivitet nr 5 var quiz. I kategorien logisk tenkning.

Selve lavvon var veldig stor. De har da bygget en vegg som lavvon står på, slik at det skal bli bedre takhøyde hele veien, ikke bare i midten. Oppvarmingen i lavvoen er gassdrevet, og det er varmelampet i taket, og et bål midt i lavvon. Det er plass til mange, annlegg og bar. Nedenfor lavvon har de også bygget et fint lite hus med 2 utedoer og duftlys 🙂

Da det var tid for middagen kom det inn en egen kokk, som tilberedte maten i lavvon. Vi fikk servert Elg, Villsvin og Hjort, sammen med poteter, grønsaker og tyttebærsyltetøy. Til dessert ble det karamellpudding med karamellsaus.

Etter å ha spist oss gode og mette ble vi sittende rundt bålet å kose oss med musikk og sang. Og noe tok seg en liten svingom.

Alt i alt en kjempe koselig kveld, med herlige kolleger.

Da klokken ble 23.30, ble vi hentet med taxi igjen, og fraktet hjem igjen.

Heisatur med jentene

1. november hadde Thale bursdag, og i gave spanderte jeg og Anitha halvparten av en natts opphold på Quality spa resort norefjell i Suite. Her snakker vi gang, åpen løsning stue og kjøkken, 2 soverom og ett bad. Det ene soverommet hadde til og med badekar. Utrolig fint!!!

Hotellet har egentlig ikke innsjekk før klokken 16.00, men vi sendte likevel Anitha inn i resepsjonen for å høre hvordan det lå an da vi kom dit ca. klokken 13.00. Rommet var klart det, og de har til og med gratis garasjeplass til alle gjester. 

  
  
   

Vi hadde jo beregnet tiden vår etter at vi ikke fikk komme inn på rommet før klokken 16, så vi hadde på oss godt med tøy, samt ved, pølser og kakao, så vi kunne spise lunsj ute. Vi gikk derfor et stykke langs en skiløype, og satte oss midt i skogen å lagde lunsj. Når det kommer til været, var det stor overgang fra ikke noe snø hjemme, til kne-høyde på snøen i Norefjell.

    
    
  
  

Etter å ha vært ute i det fri i ett par timer gikk vi inn på rommet vårt igjen, og gjorde oss klare for badstue og boblebad. Her ble vi sittende i ca 1 time, før vi så ut som rosiner. Da gikk vi opp på rommet igjen, dusja, spiste middag og ordnet oss til en kveld på hotellets eget utested. Det åpnet ikke før 22.00, så vi hadde litt tid å fordrive.

Kvelden var helt rå, og jeg tok kvelden like etter stengetid, ca klokken 03.00.

Dagen derpå var det opp å hoppe klokken 9, og ut til frokost. Frokosten var kjempe bra. De hadde det tilpasset i forhold til både glutenallergi og melkeallergi. I tillegg var det mye naturlig glutenfritt pålegg og salat, samt varmmat som potet, egg og bacon.

Dette hotellet har også en veldig tidlig utsjekk, klokken 11.00, og vi måtte ut litt før, siden vi hadde booket tid i klatreveggen fra 11.00 til 12.00.

   SONY DSC
    

Så var det bare å vende snuta hjemover igjen. Da jeg var hjemme ca. 14.30 var det ikke annet å gjøre enn å legge seg nedpå litt å sove en times tid. En slitsom, men kjempe fin helg

Namibia, Africa 2013 (februar-mai) hele reisen fra start til slutt

Som jeg nevnte i forrige innlegg så var jeg i Namibia i Afrika, for å skrive fordypningsoppgave, eller Bacheloroppgave som det så pent heter.
Mer presist så dro jeg til Ongwediva i Namibia. Det ligger ca 1 time fra grensa til Angola. Her skulle jeg jobbe i barnehage.

Jeg reiste fredag 1.februar, og kommer hjem igjen 4.mai 2013

I januar hadde vi undervisning i div temaer som ville komme oss i møte i Afrika. Helt opp mot avreise skulle vi også se oss ut et tema og en problemstilling til oppgaven, slik at vi hadde noe å jobbe etter under oppholdet.

Før man kan reise til Afrika må man f.eks. ta en god del vaksiner, og kjøpe en god del malaria piller, og ikke minst skriver pakkeliste.

Hva pakker man egentlig med seg når man skal være borte i 3 mnd?!?!

Da jeg begynte pakkinga, startet jeg med apoteket. Paracet, nesespray, pyrisept, gnagsårplaster, antibak, sånne standard ting som du tenker at du trenger. Så må man jo ha med seg kamera, pc, telefoner, ekstern harddisc. Noen bøker. Også kommer alle toalettsakene; tannbørste, tannkrem osv, osv.  Jeg tenkte rett å slett “Pakk det du vanligvis bruker og trenger på ferie”. Men så kommer man til klær og sko. Her hadde en venninne av meg et godt tips. “Legg frem alt du vil ha med deg, også tar du med halvparten”. Kofferten skal jo helst ikke veie mer enn 23 kg, for det er teit å reise med overvekt. Det er i så fall noe man tar på vei hjem.

Så er det sånn da, at når jeg pakker til reiser, så starter jeg ALT for tidlig, også pakker jeg inn og ut sikkert 100 ganger. Jeg blir aldri enig med meg selv om hva jeg skal og ikke skal ha med.

Videre bestillte jeg meg et Travel Health Care Product. Som ble fraktet  med pappaexpressen fra Nomaden i Oslo til 499,-

Ett Long lasting Duralin Impregnert myggnett. Noe som er veldig lurt å ha når man skal inn i ett Malariaområde. Dette nettet holder i 3 år og kan vaskes 20 ganger. Det passer rundt en dobbeltseng og beskytter da 1-2 personer. I tillegg veier det bare 325 gram.

 Videre bestillte jeg meg Insight guides Namibia. Spennende å kunne lese litt om historie, dyreliv og “severdigheter” når det da bare var 2 uker igjen til man sto midt oppi alt.

 

Å så var vi på vei. Pappa kjørte meg til Gardermoen, og flyturen til Frankfurt gikk fortere enn forventet. Etter å ha dratt bagasjen vår gjennom noe som virket som en evighet med flyplass, fant vi oss en taxi som kunne kjøre oss til hotellet. Denne taxisjåføren skulle da også hente oss når vi skulle tilbake til flyplassen dagen etter. Etter å ha kommet oss inn på rommet og slappet av litt tok vi turen inn til sentrum for å spise. På S-banen fikk vi hjelp av en fyr som anbefalte en tyrkisk restaurant: Doy Doy. Tilbake på hotellet hadde vi Quiz med sangene på Spotifyen til Kristine. Etter mye latter og moro tok vi natta.

Dagen etter ble det frokost, en dusj og pakking før 10 timers flytur til Afrika.

      

 Da vi hadde landet i Afrika (søndag 3. februar) klokken 06.30 lokal tid, midt ute i ødemarken, måtte vi gå et stykke for å komme oss inn på flyplassen.

Her ble vi stående i kø for sjekk av pass og visum. Så gikk vi 50 meter lenger inn, og der kom bagasjen vår. Etter nye 50 meter var vi plutselig i hoveddelen av flyplassen og hadde utgangen rett ved siden av oss. Her var det heller ikke noe problem å få tak i en taxi som kunne kjøre oss til Carolus Guest House der vi skulle bo. På veien hørte vi på sanger på klikkspråk på radioen, og fikk prøve å lære noen av klikklydene siden taxi sjaføren vår snakket klikkspråk. Fremme på Carolus fikk vi beskjed om at rommet vårt var blitt leid bort til noen andre, siden de hadde forventet oss dagen før. Derfor kjørte taxi’en oss videre til Sharon Rose B&B. Her er sjefen Abraham, en kjempe snill liten mann, som på kvelden kjørte oss rundt på sightseeing i Windhoen by, å så til Joes beerhouse der vi spiste middag med de andre jentene. For alle 12 kostet det 1708 Namibiske Dollar, noe som er 1100 NOK.

Da vi omsider kom hjem igjen, etter en kjempe svirrete taxi tur, og søk etter edderkopper i leiligheten, kunne vi endelig legge oss.

Mandag 04.02.13

Her fikk i oppleve luksusfrokost på B&B’en vår. Rundstykker, pølse, speilegg, tomater, agurk, yoghurt, kaffe, melk og vann. Så dro vi ut på shopping, og ble borte i sikkert 5 timer. Da vi endelig kom oss tilbake på Sharon var det bare å hoppe rett i bassenget. Middag spise vi på Spur. Da vi skulle dra hjem fra Spur var klokken ca. 23.00, og Windhoek var helt tom. Det tok derfor litt tid før vi fant en taxi som kunne kjøre oss hjem.

Tirsdag 05.02.13

Fikk vi også servert frokosten inn på rommet. Så dro vi til Namas Guest house for å få innføring i Windhoek og sightsing i Katutura og Penduka. Her fikk vi se kjøttmarked og litt hvordan det virkelig fattige strøket her er. Blikkhus, fellesdoer, barn som tigger og små «barer» i annethvert hus.

Etterpå ble vi sluppet av på senteret så vi kunne kjøpe mat. For på kvelden skulle vi ha grillfest der vi hadde invitert Abraham.

Onsdag 06.02.13

Dro vi igjen opp til Namas, for å få transport til UNAM. Universitetet i Namibia. Her møtte vi en lærer ved navn Aletta, hun skulle undervise oss i litt Basic lærerutdanning i Namibia. Vi fikk også møte rektoren ved skolen. Da vi var ferdig ca. 12.00 fikk vi taxi tilbake til Sharon. Middagen ble på Kubata restaurant, sammen med lærerne, som nå også var kommet frem.

Torsdag 07.02.13

Gikk vi opp til Carolus Guest House hvor vi møtte taxien til UNAM som fraktet oss rundt i Windhoek for å besøke noen skoler og barnehager. Her ble det mye sterke inntrykk, og nesten alle felte en del tårer. I barnehagen i Katutura var det stappet inn 67 barn og 3 voksne i en bitte liten bygning. Her var de fleste barna fra ca. 05.00-17.00. I Ida Hoffman var det 300 barn og 11 voksne, mens i St. Mary var det 80 barn og 4 voksne. Disse hadde tidligere hatt 1 spesial pedagog inne i barnehagen for å ta seg av de som hadde autisme, men denne damen var ikke der lenger da hun hadde flyttet seg til en annen barnehage langt unna.

På kvelden hadde i vår første til på byen. Karaoke i Afrika er litt annerledes enn i Norge kan man si. Det ble senere enn forventet, og vi var vel i seng til 05.00.

Fredag 08.02.13

Dagen startet med brunsj på Namas. Vi fikk diskutert litt frem og tilbake med en av lærerne. Utpå dagen tok Abraham oss med ut. Han hadde egentlig planlagt å ta oss med på Go Cart, men etter litt forsinkelser ble det ikke tid til all moroa som var planlagt. Men Abraham tok oss med på Daan Viljoen Game Park. En Safaritur der vi fikk stå ca. 5 meter unna flere giraffer, og vi så for eksempel struts, aper og Kudu. Mye morsommere å se slike ville dyr i villmarken.

Etter å ha stresset oss tilbake til Sharon, var det bare å stresse med å skifte og finne en taxi som kunne ta oss med til Joe’s Beerhouse der vi skulle spise middag sammen med resten av førskolelærerne og lærerne. Til middag ble det Kudu og Zebra.

Lørdag 09.02.13

Nå skulle vi forflytte oss fra Windhoek til Ongwediva. Vi skulle egentlig bli hentet ca. 07.30, men ble ikke hentet før ca. 08.30. Etter å ha kjørt i en del timer med humpetitten, og hatt 2 tissestopp og 1 lunsjstopp var vi fremme i Tsumeb, der alle andre skulle bo. Da var klokka ca. 14.30. Lærerstudentene hadde fått det fine huset med plass til alle 10. Førskolelærernes hus var ikke ferdig enda, men de var vel ikke helt fornøyd med det de hadde fått heller, så de fant et nytt sted å bo.

Så var det på tide å forlate mengden og dra videre til Ongwediva. Først stoppet vi innom en matbutikk så vi hadde noe å fylle opp med på resten av veien. Vi fikk dessverre ikke noen tissepauser eller noe før vi var fremme ved Hotell Destiny, der læreren vår skulle bo til mandagen. Vi var fremme ca. 18.30. Vi møtte Frieda, som var kontaktpersonen vår i Nord, og hun viste vei til huset vårt. Etter å ha lastet inn all bagasjen vår og hilst på Katiki, som var vår husvert, tok Frieda oss med til Spure for å få middag. Vell tilbake viste Katiki oss hvordan alarmen fungerte. Da vi satt å spiste gikk det opp for oss hvor lite vi hadde fått. Det å skulle betale 6000 N$ i mnd for et hus med to senger et bitte lite kjøleskap og 4 hagestoler med tilhørende bord var ikke akkurat det vi hadde tenkt oss. På den positive siden hadde vi Mango-, Papaya- og Banan-tre i hagen. Siden Katiki hadde utløst alarmen fikk vi også besøk av Security før leggetid.

Søndag 10.02.13

Det store morsdag. Vi var oppe ca. 08.30, og dro bort til Destiny for å prate med læreren vår. Frieda møtte oss der, og vi gikk gjennom ting vi mangler og trenger til huset. Hva vi kan kjøpe selv, og hva the landlady måtte fikse. Frieda tok oss deretter med på shopping for å handle inn puter, sengetøy, håndklær etc. Da vi kom hjem ca. 13.30 fikk vi levert flere plaststoler og et større bord. Vi vasket og ryddet og pakket ut av koffertene våre, og fikk det litt mer hjemmekoselig. Så ble det middag på Destiny sammen med læreren vår.

Mandag 11.02.13

Jeg og Cecilia gikk bort til barnehagen Bright Star for å møte Frieda og lærere vår, for å besøke barnehagene vi skal være i de neste ukene. Etter Bright Star dro vi til Christian Academy Pre-Primary. Mr. Peter, som er prest, driver barnehagen og bygger kirke på samme arealet. Han utvider også barnehagen til skole, så han kan ta inn noen litt eldre barn. Elisabeth og Kristine satt hjemme og ventet på Katiki, som ikke kom før en stund etter at Cecilia og jeg hadde kommet tilbake. Vi betalte leie og pratet om hva vi hadde trengt av utstyr til huset, og lurte på om hun kunne ordne for oss. Etterpå dro vi på shopping igjen. Handlet mat og vifter, høyttalere, internett og drikke.

Etterpå kom lærerne på besøk før de skulle reise tilbake til Windhoek og Norge etter hvert. Alfredo var med dem på besøk hos oss, så han hjalp oss med å ordne internett som vi hadde kjøpt. En liten stund etter dette kom en fyr med komfyr og kjøleskap til oss. Etterpå kom Katiki med kjeler, glass etc til oss. Vi leverte fra oss leiekontrakten, og så var det gjort. Katiki sa også at vi nå måtte vente på elektriker, som kan sette opp komfyren for oss. Kjøleskapet måtte vi vente 3 timer med å sette på.

Siden vi da trodde vi ikke fikk muligheten til å lage mat hjemme, ringte Elisabeth Frieda, for å høre om det var noen pizza restaurant i nærheten, som leverer ut. Da Frieda kom med meny og telefon nr. til pizza kom også Katiki med elektriker, og han fikset ovnen på sikkert 15 min, så da kunne vi lage middag hjemme likevel.

Tirsdag 12.02.13

I natt har det vært helt forferdelig varmt. Vi var opp ca. 06.00, og skulle bli hentet av Frieda ca. 07.10. Elisabeth og Cecilia skulle ha sin første dag i Bright Star Kindergarten, og jeg og Kristine hadde første dag i The Integrity School. Her skal vi nå være de neste 3 ukene.

På Bright Star er det ca. 46 barn i alderen 2-5 år fordelt på 3 voksne. Vår arbeidsdag på Bright Star, starter da klokken 07.30 og er ferdige 12.00. Barnehagen åpner 07.00 og stenger 13.00. På The Integrity School er det baren i alderen 12 måneden – 10 år. Disse er fordelt på Day Care, Pre-primary og 1.-4. klasse. Her starter dagen vår 07.20, siden portene stenger like etter dette. Siden vi jobber i Pre-Primary har dagen sluttet 12.00, men rektor John vurderte å flytte oss litt rundt så vi kunne se mer av skolen på de ulike trinnene. Både skolen og barnehagen brukte bønnsanger når de for eksempel takker for maten før de spiste lunsj, og før de gikk hjem for dagen.

Etter jobb gikk vi til supermarkedet for å handle mat. Dette tok ca. 30 min. Senteret med matbutikken ligger rett ved siden av Bennys Park, der vi kunne betale 20 N$ for å komme inn og bade og bruke gratis WiFi. Mens vi var og handlet begynte det plutselig å pøs regne, og like plutselig gikk strømmen. Det ble bek mørkt, og vi måtte bruke lys fra mobilen for å finne veien rundt i butikken. Siden kassene bare har 30 min reservestrøm å gå på, måtte alle betale for det de hadde plukket til nå, og sentre stengte. Alle butikkene ble tømt for kunder. Dette er en tung prosess å ta når det er mørkt, for etter du har betalt i kassa må du ved inngangen til butikken brette opp alle poser og vise kvitteringen til Security folkene som står der å går gjennom alle varene, for å se at du har betalt for alt. Vell hjemme hadde strømmen nettopp kommet tilbake

Onsdag 13.02.13

Vi måtte dra hjemmefra 06.50 for å rekke innenfor porten på The Integrity School før den stenger. Cecilia og Elisabeth derimot kunne vente til 07.15 med å gå til Bright Star. De hadde til og med besøk av naboen før de gikk. For første gang opplevde vi straff for dårlig oppførsel. Et av barna slo, og måtte derfor stå å holde en stol over holdet (strake armer), i noen min. Bennys Park er veldig attraktiv på disse varme dagene.

Torsdag 14.02.13

Valentine’s day, og barna tegnet et kort til foreldrene sine. I matpausen sovnet et av barna på fanget mitt.Noen hadde i dag flyttet inn i banan treet vårt. Det er kjempe deilig å sitte ute om kvelden. I dag satt vi å så på lynet som skar over himmelen på alle kanter.

Fredag 15.02.13

Ute-kosen tar fort slutt når det begynner å blåse opp til storm, og sanden får vinger å fly med, men dette gjorde at det ble veldig deilig temperatur på soverommet.

Lørdag 16.02.13

Her ble det handlet inn til bursdagsfeiring for Cecilia, og litt helgegodis og noe mat. Middag på Spure, og noen drinker på Bennis park.

Søndag 17.02.13

Dagens nedtur var at både strømmen og vannet ble borte i 9 tiden og kom ikke tilbake før i 15 tiden. Naboen fortalte oss at det var lurt å fylle opp vann i dunker, for vannet kunne bli borte igjen, og mat var fint å lage med en gang i tilfelle strømmen gikk igjen. Så da ble det middag. En stund etter middag spiste vi kaker og drakk kaffe. Katiki kom innom med flere hengelåser og duk og gardin.

 

Mandag 18.02.13

Til helgen planlegger vi å dra til Etosha, og helgen etter skal vi være med på en slags nasjonal fest. Få kjoler og feire. Videre tenker vi Himba besøk, Vic Falls og Skeleton Coast, Ruacana Falls og Cape fur seal.

Tirsdag 19.02.13

Elisabeth og Cecilia sjekket priser på noen B&B i nærheten av oss, slik at de andre førskolelærerstudentene har noe sted å bo når de skal besøke oss den helgen vi skal på Himba besøk.

Onsdag 20.02.13

På Integrety lagde jeg og Kristine bursdagsplakat sammen med barna, før lunsj. Etter lunsj skulle lærerne ha møte, så vi måtte ha timen alene. Det var helvete på jord, og etter sikkert 15 min måtte vi hente læreren igjen. Etterpå var det litt bedre, men det var fortsatt mye kaos. Man kan fint si vi var døde, da vi skulle gå hjem igjen ved dagens slutt.

Torsdag 21.02.13

Jeg og Kristine pratet med rektoren om den timen vi hadde hatt alene dagen før, og han ble veldig lei seg for at vi hadde hatt sånn motgang. Elevene skulle ikke behandle oss på den måten, og han skulle snakke med klassen senere på dagen. Da han kom for å prate med klasen brukte han en fin metafor: Han lurte på om barna kjente til den smerten man følte om man ble revet i øret. Og det gjorde de. Han fortalte videre at dette var lik den smerten vi voksne følte når barna ikke ville høre på oss, men at vi voksne ikke viste smerten ved å gråte, slik som barna gjorde.

Etter jobb ble det shopping i Oshakati. Naboen kjørte forbi da vi sto å ventet på taxi, og han sa han kunne kjøre oss. I samme slengen ringte han en kompis som kunne være transporten vår til og fra Etosha fredag og søndag. I tillegg kunne han selv være med oss til Rucana Falls og besøke Himbane, for han har et tradisjonelt hus der som han brukte når han ikke jobbet i feriene.

Etosha nasjonalpark

Fredag 22. februar dr vi til Etosha. Simon kom, og hentet oss rett før 10, og så var vi på vei. Kjøreturen fra Ongwediva, ned til Namutoni gate, tok ca. 3 timer. Etter å ha passert gaten og betalt inngangen på 80 N$ pr. dag. Pr. pers. kjørte vi videre til Halali Camp, der vi skulle overnatte til søndag. På vei inn til Halali så vi både, Giraff, Zebra og Springbok. Samt Blue wildebeest, impala og Kudu.

    

Da vi etter ca. en times kjøring var fremme ved Halali, hadde de selvfølgelig ikke strøm, så vi fikk ikke sjekket inn, men vi fikk hvert vårt håndkle og kunne legge oss ved bassenget. Rommet kostet 500 N$ pr. pers. pr. natt og 500 N$ i depositum. Her var frokost inkludert i prisen. Rommene var kjempe fine og hadde AC. Sengene var kjempe myke, og sikkert dobbelt så store som det vi har hjemme. I dag ble det Oryx til middag.

Lørdag 23. februar, var vi oppe til frokost rundt halv 10, og fikk beskjed om at det var fint å dra opp til vannhullet i 10/11 tiden. Så vi slukte maten og gikk opp. Da vi kom opp dit sto det en kjempe fin og stor Elephant der. Etter hvert kom det både Springbok, Oryx, Impala, Jackal. Her satt vi i ca. 1,5 time.

      

Etter middag skulle vi egentlig vært på nattsafari (600 N$ pr. pers), men på grunn av regnvær ble det avlyst. Alle dyrene søker ly når det regner, og da er det ikke veldig store sjanser for å se noen av dem.

Søndag 24. februar var vi oppe ca. klokken 06.00, og gjorde oss klare for safari (500 N$ pr. pers) med avreise klokken 06.30. Da vi satte oss inn fikk vi beskjed om å ikke feste sikkerhetsbeltet, for vi skulle ikke kjøre fort, og hvis et dyr hoppet inn i bilen måtte vi hoppe fort ut. Trygt. Vi fikk i allefall med oss soloppgangen.

Den første perioden av safarien var det fortsatt veldig mørkt, og guiden benyttet seg av et rødt lys, for å finne dyr i trærne og gresset rundt veien. Vi så for eksempel African Wildcat, Løve, hyene, struts, redene til Southern masked weaver og blue crane.

         

Da vi kom tilbake etter turen ca. klokken 09.00 var det bare å skyndte seg å skifte og pakke ut av rommet for å sjekke ut og komme seg til frokosten, som stenger halv 10. Etter frokost gikk vi opp til vannhullet, men det var ikke stort mye å se der i dag, annet enn sånne dyr vi allerede har sett masse av, så vi fant frem bikinien og la oss ved bassenget. Simon skulle hente oss klokken 13.00. Han var dessverre 1 time forsinket, så vi fikk hastverk da vi måtte være ute av gaten i Namutoni senest klokken 15.00. Men vi rakk det. Siden Simon var forsinket fikk vi muligheten til å se elephanter rett utenfor posten til Halali.

På veien hjem stoppet vi to ganger, en gang for å fylle bensin og tisse, og en gang for å spise. Da vi omsider var kommet hjem ca. 19.00, var det ikke stort vi orket å gjøre.

Mandag 25.02.13

Tilbake på The Integrety School og Bright Star. Denne siste uka fikk jeg og Kristine bytte over til naboklassen. Disse er også 2007 barn.

Onsdag 27.02.13

Kristine og jeg blitt kjent med en Politimann (David), som jobber like ved skolen der vi jobber. Rett før pausen hadde vi undervisning for 4 åringene, og etter pausen hadde Kristine en traumatisk opplevelse med en av jentene i klassen, men alt gikk bra til slutt. Etter jobb dro vi til Bennies

Torsdag 28.02.13

Etter jobb dro Cecilia og jeg på butikken for å handle inn til overraskelsesfest for Kristine dagen etter. Utpå kvelden fikk vi førts besøk av Frieda, så av Katiki med kjoler til i morgen.

Fredag 01.03.13

I dag har Kristine bursdag. Kristine og jeg har sammen med skolen vært på utflukt med 45 elever. Turen var ikke godt nok planlagt fra skolens side, så vi fikk ikke akkurat sett så mye. Vi var borte fra 08.00-12.30. Etter mat dro Elisabeth og Cecilia på liksom joggetur for å ordne til bursdagsfesten. Så ble det bind for øynene på Kristine og en liten gåtur over til naboen. Hun ble kjempe overrasket. Etter litt mat og drikke dro vi til Bennies. Kvelden tok slutt rundt halv 1.

   

Lørdag 02.03.13

I dag hadde Kristine bestilt vekking fra nabojenta klokken 8, men hun kom klokken 7. Så klokken 9 skulle vi egentlig ha blitt hentet av Katiki for å dra til den tradisjonelle festen, men hun kom ikke før 12.15. Etter ca. en times kjøring var vi der. Vi ble kjendiser for en dag, da alle syntes det var spennende at vi som er hvite hadde på oss tradisjonelle Owambo kjoler, og hilste på dem på Oshivambo. Etter å ha sett litt rundt, dro vi en svipptur rett over grensa til Angola, og tilbake for å spise. Rundt 18, dro vi hjem igjen.

Søndag 03.03.13

I dag var vi oppe i halv 8 tiden, og skulle være med nabojenta i kirka. Dette ble fort gjort om til en litt pinlig situasjon, da vi måtte opp foran sikkert 500 personer å synge og presentere oss. Etterpå fikk vi hilse på noen av klassekameratene til nabojenta og noen fra forsamlingen stoppet også for å prate med oss. Rett rundt middagstider begynte det en liten storm, som tok med seg hele sandkassa inn i huset vårt. Men det gikk fort over.

Mandag 04.03.13

I dag var det siste dagen i første skole/barnehage. Kristine og jeg hadde sluttsamtale med rektor på Integrity, og Elisabeth og Cecilia hadde samtale på Bright Star. Da jeg og Kristine var ferdige med samtalen med rektor, og skolen var over hadde elevene i de to klassene vi hadde vært i laget et kort og en sang til oss. Noen av elevene hadde virkelig ikke lyst til at vi skulle dra, og de satt som limt fast, og noen gråt.  Den yngste av nabojentene kom over i 4 tiden for å få hjelp til en skoleoppgave, som Kristine hadde lovet at hun skulle hjelpe til med. Men det var jeg og Elisabeth som ble sittende å hjelpe til siden Kristine sovna. Ca. 17.30 våknet Kristine fra dvalen, og tok over.

Tirsdag 05.03.13

I dag hadde jeg og Kristine første dag i Bright Star, og Elisabeth og Cecilia hadde første dag i Christian Academy. Førsteinntrykket på Bright Star var preget av rot og hyl og skrik, men Cecilia og Elisabeth hadde et veldig positivt inntrykk fra sin barnehage.

      

Onsdag 06.03.13

Kristine våknet med vondt i magen, og jeg var blitt ordentlig forkjølet. Eldste nbojenta fortalte oss at de drev med Exorsisme rett borti veien her, og det gjorde ikke saken noe særlig bedre etter at vi hadde sett skrekkfilm.

Torsdag 07.03.13

I dag har vi fått tilbake gode gamle Kristine, uten magesmerter og med stemme (stemmen har jo vært borte i 4 uker). Kristine og jeg har benyttet deler av dagen i Bright Star på å prøve å knytte bånd med den nye jenta på 1 år, som er veldig skeptisk til oss. Hun vil ikke opp når hun gråter, hun vil ikke leke med oss eller noe. Men på slutten av dagen i dag fikk vi lov å både trille ball og leke litt med henne. Etter jobb ønsket vi 8 av studentene som bor i Tsumeb velkommen til Ongwediva. De ble med hjem til oss, og vi spanderte pizza.

Fredag 08.03.13

Etter jobb dro vi å møtte jentene på Bennies. Etter å ha ligget der i noen timer dro vi til Game å shoppet. Middagen i kveld ble på Spure, men omtrent all maten var kald, etter å ha ventet på den i sikkert 1 time.

Lørdag 09.03.13

I dag tok vi turen til Ruacana Falls og Himbane, sammen med våre 8 gjester. Vi besøkte Himbafolket først. To av jentene fikk prøve de tradisjonelle klærne deres, og fikk noe rødmaling på seg. Malingen brukes for å beskytte huden mot bakterier og solen. Vi fikk også fremvisning av en dans.

       

Etterpå dro vi til Ruacana Lodge og spiste lunsj. Derifra gikk turen til Ruacana Falla. Alt dette ligger i samme området. Dessverre, på grunn av at det ikke har regnet noe i regntiden (som er nå), var fossen helt tørr.

Dette er en foss som det er snakk om at kan gi deg samme følelsen som Victoria Falls, også er den helt tørr. Det var kjempe rart å se en så stor foss være inntørket, men på den andre siden er det kanskje ikke så mange som kan si de har vært å gått I Ruacana Falls.

  

Til slutt tok vi turen til et veldig kjent tre, som for ca. 200 år siden ble brukt som tilfluktsrom, og senere er blitt brukt til for eksempel kirke. Det er plass til ca. 30 mennesker inni dette treet.

  

På vei hjem streiket motoren til 1 av de 3 bilene vi kjørte, så den måtte taues hjem igjen. Vel hjemme samlet vi oss hjemme hos oss, og spiste pizza. Det har vært en slitsom helg, men vi har alle 12 hatt det kjempe gøy, og kost oss masse med opplevelsene.

Mandag, tirsdag og onsdag (11-13.03) var som alle andre dager, fylt med barnehage galskap.

     

Torsdag 14.03 var avreisedag til Tsumeb. Vi kom oss av gårde i 14 tiden og var fremme i 17.30 tiden. Det var kjempe deilig for oss alle 4 å kunne få et eget rom for seg selv uten å tenke på å ikke være borti sidemannen heletiden. Med tanke på at vi fire har levd oppå hverandre i 6 uker, og delt en 1,30 seng, så var det ganske deilig! Så Minen Hotel er å anbefale om andre skal nedover til Afrika og Tsumeb. Samlingen med lærerne fra skolen hjemme var også på dette hotellet, så vi hadde ikke no reisevei å tenke på der i alle fall.

Fredag 15.03 bestod av bading og lunsj på rommet, deretter samling og langbord ute med lærerstudentene og alle førskolelærerstudentene. Vi gikk gjennom en del problemstillinger, og liknende til oppgavene våres. Etter det ble det langbord med de fleste og god mat og masse god drikke.

    

Lørdag 16.03 var det også samling, og vi ble ferdig med alles problemstillingene og gikk igjennom andre praktiske ting som folk ønsket å prate om. Etterpå hadde vi individuelle veiledningstimer. Kvelden bestod av langbord, middag og fotball match på restauranten Dros. Her fikk vi brukt våre Oshiwambo kunnskaper og prøvde til og med og lære oss Damara (klikkspråk), noe som er vanskelig nok når man er edru, så dere kan jo tenke dere hvor vanskelig det er med noe(!?) innabords. Turen gikk videre til Location, og vi var vel rundt 12 stk trøkket inn baki en pickup! Se for deg 12 fulle, hvite, norske mennesker som bare renner ut en etter en av bagasjen på en bil! Når alternativet er å velge mellom å tisse ute bak buskene, eller gå på tidenes mest lugubre toalett, hva velger du da?? De små tingene man tar for gitt….
Uansett, hadde vi alle det kjempekult denne kvelden! Med jukebox, noe afrikansk musikk og dansing, Kalde WHK og Savanna/Hunters, afrikanske jenter som lærte oss å danse og veldig godt humør.

    

Stakkars Elisabeth har da klart å få halsbetennelse under oppholdet i Tsumeb, så mandag 18.03, bar det på privatsykehuset borti gata sammen med Kristine. De ble møtt av en resepsjon og en dame som sa at de bare kunne gå inn i et av husene og velge en lege. Så det gjorde de. Men måtte vel innom en 3-4 hus før de fant noe som funket. Legen tittet så vidt inn i halsen til Elisabeth, og sa at det var betennelse. Så Kristine tenkte hun skulle benytte sjansen å spørre om stemmen sin i samme slengen, siden hun har vært sår og hes i ca. 6 uker! Legen mente at det var en infeksjon, og rett på antibiotika og munnskyllemiddel begge to! Flaks for Kristine at hun ble med. De fikk nesten de samme medisinene, men pakningsvedleggene var helt ulike!

19.03.13 Forsøk på RAN!! Hagen fylt med 16 bevæpnede politifolk!

 I dag har vi hatt forsøk på innbrudd i huset vårt!! Here’s the story; Elisabeth hadde ca klokken 4 på natta hørt at noen hadde tatt i kjøkkendøra og prøvde å åpne den, samt at nabobikkjene hadde bjeffet som bare det. Mens vi alle var på jobb, fikk Kristine en telefon fra Oshana Security, som lurte på om vi var hjemme. Det fordi alarmen vår var blitt utløst. Kristine svarte “Nei”, og forteller at vi er på jobb. Da utbryter damen i telefonen;”oh, then theres somebody at your house, I’ll send the security!”. Videre ble beskjeden gitt fra Kristine til en i barnehagen, og vi fikk beskjed om å komme oss av gårde, “RUN RUN RUN!!” Så det gjorde vi! Vi rev med oss vesker og flippflopper i handa og satte på sprang mot huset. På veien ringte Kristine til Cecilia og Elisabeth og fortalte greia. Mens vi andpustne småløp bortover grusveien og nærmet oss huset, hadde vi en del scenarioer i hodet, hvordan skal man angripe raneren. Heldigvis for ranerne (Kristine var veldig klar for å kline ned noen), så var det ingen rundt huset da vi kom frem. Alarmen ulte heller ikke. Kristine tok en kjapp runde rundt huset for å se om dører og vinduer var lukket. Og det var det ved første øyekast. Jeg låste opp, og slo av alarmen. Vi gikk inn og tittet. Vinduet på rommet til Kristine og meg var blitt åpnet. Etter en nærmere titt så vi at vinduet hadde blitt lirket opp, det var fotspor som ikke tilhørte noen av oss, og det lå en kvist med løkke på bakken. Kvisten var fra vårt tre, og tråden var fra tørkesnora våres. Vi fulgte fotsporene ute i hagen og de første til vinduet på andre siden, til rommet til Cecilia og Elisabeth, og over muren til nabohuset bak oss. Da Cecilia og Elisabeth også kom fra jobb en liten stund etter oss, skulle Kristine og Elisabeth ut på Castle/CSI jakt og være detektiver, dette måtte etterforskes!! De gikk på andre siden av muren, der raneren hadde hoppet over, sjekket fotsporene og fulgte dem. De snakket med naboen som da fortalte at hun hadde fått med seg at det hadde hoppet en person over muren, og gjemt seg inni treet hennes, og at capsen hans ble hengendes igjen. Vi tittet i hagen, og der var det liggemerker i sanda, samt de samme fotsporene som i vår hage. Vi ringer da eieren av huset for å informere om at det var blitt forsøkt et innbrudd hos oss. Ti minutter etter samtalen, kommer den en bråte med politibiler med blålys og politi i militæruniformer!!! Vi brøyt ut i latter! Skikkelig spenning i hverdagen! Som sagt, det var en haug med politifolk, hele 16 stykker!! Alle kommer mot oss, hilser og spør hvordan det går. Vi forteller kort hva som har skjedd, og vi begynner inspeksjonene rundt huset. Forestill deg fire hvite jenter som prater i munnen på hverandre, viser stolt frem bevismaterialene med bevæpnet politi som tråkker etter oss og sier “wow” og “ow”, mens vi peker og forteller! Politimennene snakker til hverandre, det høres noen “hmm” og masse rart på Oshivambo. De peker på og RINGER FAKTISK RUNDT fotsporene!! Så viste vi frem den lange pinnen vi fant, hvor tyven da har kuttet av en del av vaskesnoren vår, og laget en løkke i enden som en fiskestang. Flaks for Kristine, så fungerte ikke planen til ransmannen, for henne Ipad lå på senga, rett ved vinduet!! Vi går videre til muren, hvor de finner ut hvordan og hvor denne luringen har kommet seg over muren. Dette er så komisk!!! Videre, går vi ut av porten vår, snakker med politiet, hvor de forteller at det var innbrudd hos naboen i natt i 4 tiden, noe som da kan tyde på at denne smartingen har vært hos oss først, siden vi er siste huset i gata, og bare hoppet videre over til neste hus. Utrolig ekkelt egentlig. Så vi fikk tlf nummeret til politisjefen sånn at hvis det var noe, kunne vi bare ringe. Så nå er det satt i gang en neighbourhood-watch her i gata.

    
    

VICTORIA FALLS 20.03.13.-24.03.13 

Denne helgen har vi vært i Victoria Falls, på Zimbabwe siden. Turen startet onsdag kl. 16.00, etter jobb. Før avreise var Kristine og Cecilia å hentet leiebilen vår på Avis i Ondangwa. En Toyota Hilux doublecap 2010 modell.

Første del av reisen var mot Rundu, hvor vi skulle overnatte. Det tok ca. 6 timer å kjøre hit. Ruten gikk opp til Oshikango, nesten ved Angola-grensa, så videre gjennom Ohangwena og Okavango regionene, noe vi faktisk ble anbefalt å IKKE gjøre. Dette fordi man mente veiene var for dårlige og det er mye kuer, sauer og esler langs veien, samt ikke noe lys. Men det er det jo omtrent ingen andre steder heller. Men vi er så barske, så vi kjørte denne veien likevel, alt for å spare noen timer å slippe å reise ned til Tsumeb først!! Vel fremme i Rundu ca kl. 22.00 var det deilig å komme til et sted som var så fint! Det ligger rett ved elva, og vi hadde to flotte rom! 

  

Avreise fra Rundu ca. kl. 10.00. Før vi dro herifra søkte vi opp resten av veien på Google, siden kartet vårt ikke gikk lenger. På et av stoppestedene ut mot Katima Mulilo, møtte vi tre tyske backpackere, hvor en av dem var en frivillig arbeider i Rundu. De lurte på om de kunne sitte på et stykke, men det viste seg at de skulle helt til Katima Mulilo, som var rundt 350km unna, rett før grensa til Botswana.

I Katima ble det matpause på en restaurant som påstod at de var portugisisk, men egentlig solgte de “break fast”, “Pizzas that made us famous” som var de samme pizzaene man får overalt andre steder. Vi kom oss til Ngoma, landegrensa, å måtte inn å ordne passkontroll og visum. Da vi kommer til den andre porten, får vi beskjed om at grenseovergangen er stengt. Da var kl. ca. 18.20, og grensa stengte egentlig kl 18.00. Rart vi ikke fikk beskjed om dette av de som godkjente visumet vårt!? Men vi hadde flaks, og ble sluppet igjennom. Vi speedet gjennom grenseovergangen, og videre til enda et stopp og en bom. Her var det stengt.  Vi så for oss at vi nå måtte overnatte i bilen, men heldigvis slapp vakten oss igjennom, som ba oss kjappe oss. Han spurte hvor vi skulle, og fortalte at grensen over til Zimbabwe stenger 20.00. “so you girls gotta speed up!” På denne stoppen måtte vi inn å registrere bilen og oss selv, igjen. Det ble mye inn og ut av bilen da du først måtte “signere” deg ut av Namibia, for så å signere deg inn i Botswana, så ut av Botswana og inn i Zimbabwe. Vi brukte ca. 1 time på å kjøre gjennom Botswanas Khobe Park, og da vi nærmet oss grenseovergangen til Zimbabwe, kjørte vi nesten ned en elefant! Det var mørkt, og lysene fra bilen skygget over det stakkars dyret, slik at vi trodde den var på høyre side, men egentlig var den nesten rett foran bilen!! “stoooppp! Elefaaaant!?!!?!!” Jeg har aldri sett en elefant løpe så fort før.

  

Vel fremme på Zimbabwe grensa, rett på slaget 20.00, ville nesten ikke vaktene slippe oss gjennom, men siden vi er fire søte jenter ordnet det seg. Videre kjørte vi nok en time, og endelig var vi fremme på Victoria Falls Backpackers, der vi skulle bo. Der venter Ian, sørafrikaneren Andrew og tyske Monica og noen kalde Savanna’s!

  

Sitat fra gode Ian: “If you fall off from a horse, just get back on a donkey!”

Fredag var vi oppe kl. 08.00, vi spiste frokost, planla og bestilte aktiviteter. Det ble bestilt Half Day Adrenaline som inneholdt Flying Fox, Zip Line og Gorge Swing, og Elephant back safari for fredagen. For lørdag var det Lion walk, se fallene og Afternoon River Cruise.

  

For fredagen kan egentlig bildene tale for seg selv, det var en ekstremt adrenalinfylt formiddag, og noen av oss overvant høydeskrekken. Flying fox, helt sykt! 110 m over bakken, og man skal bare henge der som en flyvende greie, navnet sier seg selv kanskje?? Zip Line var barnemat i forhold, men likevel kjempegøy. Den siste, Gorge Swing, var vi vel alle litt redde for. Noen hyperventilerte, mens andre holdt på å tisse i buksa. Dette ville jeg IKKKKEEE gjøre! “Are you ready?!” “NOOOO!!!” “okey, bye bye!” Men vi gjorde det, og takk og lov for det. Hadde angra veldig om vi ikke hadde gjort det. 80 meter fritt fall og en toppfart på 120 km/t, noe av det råeste vi har gjort!

  

Etter at adrenalinet hadde roet seg, ble det en behagelig elefantsafari. En koselig, hyggelig og morsom tur. Kvelden endte med middag på In-Da-Belly Restaurant.

Lørdag startet med Lion walk kl. 06.30, og vi var kjempespente! Bussen plukket oss opp, og vi var ready to go! Dette var helt fantastisk, noe av det mest minnerike vi har gjort. Helt spesielt å kunne sitte ved siden av en løve, gå sammen med en løve, og rett å slett bare få kontakt med en løve, var noe helt spesielt. Selv om mye var iscenesatt pga guidene. Men det var likevel utrolig spennende!

    

Tilbake på Backpackers ble det en kjapp vurdering, og Elisabeth ville ta Gorge swingen, siden hun ikke gjorde dette fredagen. Kristine ville gjøre det igjen, så da endte det opp med at vi gjorde det!

Videre bar turen til parken hvor fallene var, og det var spektakulært! Så mye lyd, brusende vann og regn på engang! Flott, flott, flott!! Vi trasket oss gjennom de fineste utkikkspunktene, med blå regnponcho og solbriller og koste oss gløgg i hjel! Ble en kjapp lunsj, før turen bar rett tilbake til backpackers for skift og videre på River Cruise.

    

På rivercruiset var det jo bare folk fra stedet vi sov på, så det var fint, for tre av dem ble vi kjent med dagen før, så vi hadde en god tone. De var indiske sørafrikanere med mye morsomme kommentarer som “climbing hippoes in the trees!” de var nok litt misfornøyd med opplevelsen, da de begynte å spøke med at de faktisk så en maur! De to andre gutta hadde kommet samme dag, Patrick og Danny, som var fra München. Etter cruiset ble vi enige om å spille biljard, noe som ble kjempegøy!! Kvelden endte opp med høye hopp fra knirkende trehusker, bading og to utslitte jenter, altså Kristine og Elisabeth. Jeg skulle kjøre først på veien hjem dagen etter, kl. 06.00, så jeg la meg noe tidligere.

    

Hjemturen søndag morgen ble lang! Vi kjørte selvfølgelig feil retning, så vi ble 1 ½ time forsinket. Som om ikke 16 timer kjøretur var lenge nok fra før av! Vi kjørte samme rute hjem, og var hjemme i huset vårt ca. kl. 22.00. Da var det slitne, gretne, sultne og trøtt jenter som trasket inn døra! Borte bra men hjemme best! Det ble en dyr helg, men det var verdt hver eneste amerikanske dollar!

Kan virkelig anbefales!! MÅ sees!!

Mandag bestod av siste dag i 2. praksisbarnehage, og levering av bilen, som hadde en tidsfrist til kl. 14.15.

25. Mars til 14.April

Onsdag 27. Mars byttet vi over til siste barnehage, Christian Academy. Her er de 28 barn på 4 bord og 23 stoler. Læreren har to helt forskjellige personligheter ettersom hun er ute eller inne i klasserommet. I timene er hun veldig streng, mens i utetiden med lek, er hun super blid og leker og tuller med barna. Desverre har hun nå sluttet, tror vi, og det er kommet inn en ny lærer.

29. Mars var det Good Friday og påskeferie, eller langhelg som vi kaller det i Norge. For etter Easter Monday er det tilbake på jobb. Men påskeferien ble likevell brukt flittig. Noen var ute både torsdag, fredag, lørdag, søndag og mandag, mens andre nøyde seg med bare noen av dagene. Torsdagen møtte Kristine og Cecilia en av gutta fra Fresh Family, som er en veldig kjent gruppe i Namibia. På fredagen fikk også jeg og Elisabeth hilse på han, og Elisabeth og Kristine ble med gutta ut. Lørdagen skulle Fresh Family opptre på en av utestedene her, Lollipopp. Gutta tok oss alle med ut, og som deres gjester fikk vi t-skjorte, og tilgang til VIP avdelingen. Noen av oss hilste også på en av Namibias største artister, uten at vi egentlig visste om det.

Søndag hadde gutta bedt oss med på musikkvideoinnspilling, desverre var vi litt for slitne alle mann, så bare Kristine presset seg ut. Desverre ble det ikke no av musikkvideoen, for kamera crewet dukket aldri opp.

1. April var det da Easter Monday, og vi dro på shopping sammen med Frieda, for å kjøpe stoff til de “tradisjonelle” kjolene vi skal få sydd til oss. Dette kom på ca 500N$, noe som tilsvarer ca 325NOK.

Tirsdag 2. April kjørte Frieda oss til en dame som skal sy kjolene for oss, og vi ble målt både opp og ned alle mann. Jobben med å sy kjolene koster ca 200N$ pr. pers, så det vil si at det totalt koster ca 200NOK å få ordna seg en kjole i Namibia.

Helgen 5.-7. April fikk vi besøk av to av lærerstudentene som bor i Tsumeb. Det ble derfor en del shopping, en tur til Ruaccana falls og Himbane.

Fredag 12. april skulle vi egentlig bli hentet av Frieda, for å dra å prøve kjolene våre, men de var ikke ferdige enda, så det ble utsatt til Søndag. I stede bestilte vi pizza og hadde Fresh gutta ++ over på noe å drikke, før vi dro ut. Ca klokken 05.00 var vi hjemme igjen, etter mye morro, men det var veldig langt å gå hjem. Bra var det, for vi trengte alle litt luft. Gutta fulgte oss selvfølgelig hjem, siden det er farlig å gå alene etter det er blitt mørkt. Innen vi hadde fått lagt oss var det på vei til å bli lyst igjen.

Lørdag gikk derfor hele dagen med til å bare slappe av. Vi ble desverre vekkt etter bare 4 timer søvn, av en gartner som ville rydde i hagen vår. Her tar man ikke et hint. Når de som bor der ikke åpner hoveddøra etter du har banket på 100 ganger og skreket “hallo” 50 ganger, da prøver du den andre døra og gjentar hele prosedyren en gang til. Dette resulterte i at Kristine (på båttur) nesten rev hodet av mannen. Like etter kom Namea (eldste nabojenta) og holdt oss våken, hun synes det alltid er like moro å se våre trøtte tryner om morgenen, og spesielt etter vi har vært ute. Siden vi da allerede var våkne varmet vi opp pizza restene fra fredagen, og deretter gikk jeg og Kristine tilbake til senga og sov noen timer til. Da klokka rundet 14.00 sto vi opp igjen.

Søndag 14. April tok vi vårt andre besøk i en kirke. Denne gangen hos Christian Academy ca 09.00. Her ble vi nærmest hedret siden vi hadde hjolpet dem med å kjøpe fliser, slik at de kunne legge nytt gulv i klasserommet sitt. Det fulgte det selvfølgelig med litt bilder av hele gjengen og oss 4 jentene front & senter med hver vår flis i hånda.

Da klokka nærmet seg 12, og dagens kjole prøving med Frieda nok en gang var avlyst, dro vi hjem og venta på Katiki. Vi skulle nemlig vært hos henne klokken 16, men siden vi ikke visste veien skulle hun komme å hente oss. Hun kom ca. 17.30. African time vet, som vanlig. I mellomtiden brukte vi tid på å se på kjøreruta vår ned til Windhoek og en drøy ukes tid. Planen er å leie bil den 22. April, reise ned mot Tsumeb 23., muligens innom Grootfontein, så Otjiwarongo, videre til Torra Bay, ned til Cape Cross og Swakopmund, her blir vi i noen dager, før vi tar siste strekke inn til Windhoek enten 28. eller 29. April. Det vil si at vi da har 4 eller 5 dager igjen i Windhoek før vi må pakke sammen og sette oss på flyet mot Norge.

  

På vei hjem

Tirsdag 23. April satte vi kursen mot Windhoek og hjemreise. Etter en veldig tårefyllt avskjed med nabojentene dro vi til Ondangwa for å hente leiebilen. Dette lagde selvfølgelig problemer, og de skulle plutselig ha nesten 12000 N$ for bilen i 7 døgn, noe som er kjempe dyrt her. Så vår venn Simon ringte en venn og fikset oss bil til 9500 N$. Så etter å ha pakket om i bilen og fikset betaling, satte vi kursen mot Tsumeb. Vel fremme der etter noen timer, bestemte vi oss for å droppe severdigheten her, siden vi allerede var 2 timer på etterskudd. Selvom vi hadde tatt igjen litt kjøretid. Videre dro vi ned til Otjiwarongo, der vi overnattet på “Out of Africa lodge”. Kjempe fint og koselig sted. Da vi voknet 24. April besøkte vi Crocodile Rance før vi satte kursen videre. Her fikk vi kose på en 4 mnd gammel krokodille baby, holde en skildpadde og en slange.

    
    

Etter å ha handlet litt mat på Spar rett borti gata, satte vi kursen ut mot Outjo, Petrified Forest (trær som er blitt til stein)

  
Khorixas og Torra Bay.
  

Før man da når helt ut til Torra Bay, som ligger helt ut mot atlanterhavet, må man passere en gate, inn til Skeleton Coast Park. Denne porten stenger desverre klokken 15.00. Etter å ha kjørt flere timer på grusvei, var vi fremme ved denne gaten 17.30. Nedtur. Her var det ingen ting på mils avstand, men de hadde camping plasser med do. Så der parkerte vi (litt motvillig), og forberedte oss på å sove i bilen uten middag eller drikke. Det viste seg heldigvis at vi hadde både brød, knekkebrød, pålegg, bananer, masse brus og noe vann og masse godis i bilen likevell, så ingen sultet.

    

Siden vi også hadde lite med bensin ble vi anbefalt å kjøre opp til Terrace Bay for å fylle bensin der. Etter dårlig med søvn og med en av oss hengende over doskåla, våknet vi klokken 07.00 og gjorde oss klare for å reise videre. Desverre kom vi ikke så langt før det ene dekket på bilen eksploderte. Så der sto vi midt i ingenmannsland med ørken på alle kanter å skiftet dekk. Vi fikk oss en god latter, men det tok bare 30 min før vi var på tur videre. Det viste seg at det da var bra vi ikke overnattet i Torra Bay, for det var det ingen ting, og det var nyttig å kjøre opp til Terrace Bay, for der fikk vi også kjøpt nytt dekk.

  

Så med nytt dekk på bilen, full tank og reservedekket på plass under bilen igjen, satte vi kursen mot Swakopmund.

   
Et sted mellom klokken 18-19 den 25. April, var vi fremme ved Hotel Europa Hof i Swakopmund. Her skal jeg og Cecilia tilbringe noen netter, mens Elisabeth og Kristine overnatter litt lenger ned i gata. Kvelden denne dagen gikk med til middag og noen drinker på hotellet. Til middagen slo vi på stortromma og spiste Struts!!!
 
Det var godt, og smakte egentlig bare vill fugl. Drinkene ble gratis da mannfolka i baren betalte for oss. Digg var nå det.
Fredag 26. April sto vi opp og gikk til frokost i 09.00 tiden. etterpå ble vi liggende på rommet å sjekke facebook, RB og VG ++++. Nå når vi engelig har gratis nett som vi kan bruke så mye vi vill må det utnyttes. Deretter ble det lunsj og shopping, en tur på Aquarium, en kopp kaffe og middag, før kvelden kom sigende innpå. I morra skal jeg og Cecilia ut med DareDavil Adventures på Quad Biking og Dune Boarding
        
  
  
  
SWAKOPMUND

De siste dagene i Swakopmund ble brukt til Quad Biking, Dune boarding og sky diving.

    
    
  

Det ble selvfølgelig også noe mat. og en lunsj ble konsummert på en liten kafe med åpningstider som lød slik:

“We open when we get there, we close when we leave”

  

til den kjempe gode salaten over fulgte det også en skive av Afrikas største og beste hjemmelagde brød.

Så gikk turen inn til Windhoek igjen, for et siste besøk hos Abraham på Sharon Ras Guest House. På veien ble vi desverre stoppet i fartskontroll.

  
Boten var egentlig på 1500N$, som er 975NOK (for å kjøre i 135km/t i 120 Sonen). Men politiet i Namibia er korrupt, så vi slapp unna med 500N$ i lomma til den hyggelige politimannen. Noe som er 81,25NOK pr.pers, når du deler det på 4.

Vel fremme i Windhoek fikk vi stablet alle sakene våre inn i en av leilighetene og begynt å se gjennom hva vi har. Nå er det bare å lade opp til hjemreise, og på veien si “bye” til de andre studentene. Vi 4 (Cecilia, Kristine, Elisabeth og jeg) + Gina er igjen til sist.

Så var det like før. Så godt som pakket ned i kofferter, og 3,5 time tim man skal ut til flyplassen. Air Namibia fløy oss fra Windhoek til Frankfurt kl: 20.30 og vi landet kl: 08.00. Deretter ventet 12 timers venting før SAS skulle ta oss det siste stykket til Gardermoen, kl: 22.00. Så var det bare å se hvem som kom til å dukke opp for å hente oss på Gardermoen 4. mai. 

På nytt og på nytt – My life

Når sant skal sies, så er jeg elendig på å blogge. Det har du sikkert fått med deg, dersom du er en av de som har vært innom å lest litt. Nå har jeg da vært her nok en gang, slettet masse gamle innlegg, og tenkt at “Nå starter jeg på nytt”!!!

Men når man starter bloggen på nytt, hva skriver man om???

 

Så, jeg starter bare opp med å fortelle om meg selv, og det som har vært til nå:

 

Jeg heter Veronika, og er født og oppvokst på Ellingsrudåsen i Oslo. Mer spesifikt, født 30. juli 1987.

Jeg ble døpt i Ellingsrudåsen kirke, og gikk på Ellingsrudåsen barneskole. Jeg har to yngre søsken. En bror født i november 1990, og en søster født i september 1994.

Som veldig liten drev jeg med ballett, men byttet fort til fotball (Ellingsrud idrettslag). Deretter håndball for Ellingsrud og svømming for VARG svømmeklubb på Furuset.

Vinteren i 1999 flyttet vi fra Ellingsrudåsen til Løvenstad, i Rælingen. Akkurat tidsnok til å feire jul i nytt hus. Så i 1999 gikk jeg da i 7. klasse på Ellingsrudåsen barneskole, og i 2000 gikk jeg plutselig  i 7. klasse på Løvenstad barneskole. Man kan godt kalle det en jævlig (sorry ordbruken) nedtur. Jeg gikk fra å være, kan man si: populær, på Ellingsrud, til å ikke ha en eneste venn på Løvenstad. I tillegg mistet jeg sakte men sikkert kontakten med alle vennene mine på Ellingsrud.

Så kom man til Sandbekken ungdomsskole fra 2000-2003. Relativt greit. Men jeg visste at jeg ville bort heri fra, så da vi skulle søke på videregående skoler søkte jeg meg inn på Lørenskog VGS. Sammen med kun en annen fra Løvenstad.

Jeg kom heldigvis inn på Lørenskog, og gikk der fra 2003-2006. Grunnkurs Hotell,- og næringsmiddelfag, VK1 Kokkfag og VK2 Almenfaglig påbygning. RUSS 06!!! De 3 kuleste åra på lenge.

I 2003 startet jeg også å jobbe på McDonalds på Strømmen. Det de nå kaller Strømmen DT. Avdeling 65.

Da jeg slutta på videregående fikk jeg lærlingeplass hos Bølgen & Moi på Høvikodden i Bærum, og jeg gikk drastisk ned i stillingsprosent hos Mcærn. Jeg holdt ikke ut i Bærum så lenge, så jeg gikk “all inn” hos Mcærn, og jobbet meg oppover i stillingene. Fikk kurs etter kurs, og var til slutt kvalifisert til å jobbe som restaurantsjef.

I 2009 dro jeg ca. 2 måneder til Magaluf på Mallorca, for å ta utdanning som bartender. Dette var kjempe gøy, og jeg fikk også jobbe litt på det dykkesenteret der jeg tok dykkelappen i 2008. Da jeg kom hjem fra denne turen, fikk jeg deltidsjobb på Klimt i Lillestrøm, som bartender annenhver fredag og lørdag natt. Her jobbet jeg vel i litt over 1 år, før det ble for mye.

I 2010 starta jeg på Førskolelærerutdanningen på Høgskolen i Hedmark, avd. Hamar. Nett,- og samlingsbasert vell å merke. Skole 1 uke i mnd. Resten jobbet man selvstendig hjemme.

Jeg slutta i Mcærn og gikk arbeidsleding i ca 6 mnd, før jeg fikk tilbake jobben min.

Siste året her, skulle vi velge fordypningsemne, som vi skulle skrive Bacheloroppgave ut i fra. Jeg valgte da å reise til Namibia i Afrika. Jeg reiste fra Gardermoen 1. februar 2013, og landa på Gardermoen igjen 4. mai 2013. I mellomtiden hadde jeg da vært i både Namibia, Angola, Botswana og Zimbabwe.

Da jeg kom hjem sa jeg opp jobben min i Mcærn, for andre gang, men nå for godt.

Etter examen 2013 fikk jeg meg jobb som pedagogisk leder i en barnehage i Lørenskog kommune, men det passet meg ikke helt likevel, siden jeg ville studere videre. Så da fikk jeg jobb i en barnehage i Skedsmo kommune i stede. Her kunne jeg studere samtidig som jeg jobbet som pedagogisk leder.

Så fra 2013-2014 gikk jeg Årsstudie GLSM (Grunnlegende lese,- skrive, og matteferdigheter), slik at jeg også kan jobbe i 1.-4. klasse en gang i fremtiden. Enn så lenge mangler jeg Norsk examen…..

I 2014 starta jeg på Årsstudie Engelsk 1.-7. klasse, men dette ble for vanskelig oppi avdelingsbytte på jobb, så jeg droppa av da vi kom til examen halvveis. Det var liksom ikke noe vits, når jeg ikke hadde hatt tid til å lese.

Nå er snart 2015 over, og jeg har fortsatt ikke tatt Norsk examen som jeg mangler, og jeg vet ikke om jeg skal ta opp Engelsk igjen, eller velge ett annet fag. Ikke vet jeg når jeg skal, eller om jeg gidder begynne på’n igjen med skole.