Regler er til for å brytes…

…eller er det faktisk en mening bak reglene?

Det er utallige skrevne og uskrevne regler i dagens samfunn, og det er vanskelig å følge med på alle sammen. Spesielt de uskrevne reglene.

På flyturer er det lett å se hvem som driter i reglene. Da jeg i 2013 fløy til Namibia var det en dust som røyka på do. Han var så heldig at han fikk gå først av flyet da vi landa. Jeg vet ikke om han var like heldig etterpå, for det som ventet han på rullebanen var Namibisk politi. Nå er politiet der korrupt, men jeg vet ikke hva som skjedde med han.

På flyturen til Kypros nå i sommerferien var det en pappa som ikke greide følge reglene. I det flyet landa, og begynte å nerme seg gaten, reiste han seg opp og tok sin kanske fire år gamle datter i armen. Han skulle først av flyet, for hun hadde ikke lyst å sitte der lenger. Lampa for setebeltet var fortsatt tennt, og man skal ikke forlate plassen sin før flyet står helt stille, men han skulle ut.
Hva er det som får folk til å tro at de kan velge selv hvilke regler de skal følge?
Hva om det faktisk hadde skjedd noe nå. At vi hadde kollidert med et annet fly eller noe. Han hadde ikke bare satt seg selv og sin egen datter i fare, men alle oss andre også.

Hva er det som får folk til å tro at de er viktigere enn reglene? At de ikke gjelder for dem?

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg