Veien til tannimplantat

Dette har jeg grua meg skikkelig til.

12. april 2016 fikk jeg endelig overtalt meg selv til å sette krone på den fortanna jeg skada i 2. klasse. Etter at tannlegen min har “mast” i sikkert 3 år om at det kom til å bli mye bedre med krone.

Hendelsesforløpet er ca slik: I 2. klasse (95/96) falt jeg i skolegården og slo av en stor del av den ene fortanna mi. Skoletannlegen bygde den opp igjen, og alt var fint. Så byttet jeg skoletannlege da vi flytta i 99/2000, og da fant de ut at nerven i tanna var død. Da måtte den rotfylles. Etter dette ble jeg gående med en ganske missfarga tann. Så fikk jeg regulering.
Når jeg begynte å jobbe i barnehage i 2013 fikk jeg litt kommentarer og spørsmål om “hvorfor har du en brun tann?”. Man sier jo at barn og fulle folk er de eneste som prater sant, så hvorfor skulle da ikke en 4 åring ha lyst til å spørre om dette? Jeg var vandt til å gå sånn, så det plaga meg jo ikke nevneverdig mye. Men så ble det til at jeg bytta den ut 3 år etter.

 

Da jeg var hos tannlegen januar 2017 fortalte jeg tannlegen at jeg hadde hatt noe vondt i tanna etter han satte på krona, og at jeg hadde hatt en blemme i tannkjøttet over, men at det gikk over igjen etter en ukes tid. Dette var IKKE helt bra. Han tok noen ekstra røntgenbilder, og kom frem til at rota på tanna mi mest sansynlig hadde sprukket. Jeg ble henvist til konsultasjon på Kirurgiklinikken på Majorstua. Dette er en tann, kjeve og ansikts-kirurgi klinikk. Det gikk noen dager, og jeg fikk en tekstmelding om at henvisningen var mottatt, og at jeg selv måte ringe å bestille time. Siden det var mye stress på jobb utsatte jeg det. Ei ble sykmeldt på ubestemt tid og ei annen ble sykmeldt for å kunne være hjemme med datteren sin som hadde vært utfor en slalomulykke, så der satt jeg med alt ansvaret, og følte jeg ikke kunne bruke 3 (vell og merke spredte) dager hos tannlegen.

Mamma brukte litt tid på å mase på meg, og jeg utsatte fordi jeg ikke ville ha skrue i munnen. Jeg ville ikke sette meg på kontoret til denne tannlegen og få høre at “denne er det bare å rive ut igjen”, når jeg i utgangspunktet hadde brukt 3 år på å bestemme meg for å sette på den krona.

Det positive med alt dette, er at jeg ikke betaler for mer enn bedøvelse ol., siden det er en forsikringssak at jeg har ødelagt tanna mi. Takk gud for det, ellers hadde jeg vært ruinert.

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg