663 moh

I helgen som var bega jeg og Anitha oss ut på nye eventyr.

Mistberget ligger i Eidsvoll kommune, Minnesund, og er en fjelltopp på 663 meter over havet. Turen er satt som krevende, men det kommer litt an på hvilke vei man går opp.

Vi var veldig heldige med været, og det var knall sol hele turen. Vi dro hjemmefra ca 12, og var hjemme i 18 tiden.

Turen er ca 7 km, tur retur. På tur-beskrivelsen vi fant sto det at man ved parkeringen skulle på gjennom bommen og 900 meter opp i veien. Der skulle det være en blåmerket sti som man skulle følge opp til toppen. Føret på de første 900 meterne var omtrent bare is, så det var litt tungt å stotre seg oppover veien, men frem kom vi.

Da vi fant denne stien med blå merker, kjente jeg frustrasjonen komme. Her var det nemlig bare tråkka spor i snøen, og tråkka du feil, så sto du med snø til midt på leggen. Så her ble det litt banning. Uansett, så tenkte vi ganske fort at dette måtte være feil vei. Stien gikk jo nedover, og vi skulle oppover. Men utsikten var jo knall da.

Etter å ha gått 2 km feil vei, snudde vi og gikk tilbake fra stien til veien. I følge GPS’en skulle vi fortsette videre opp den veien vi starta på, så da var det bare å fortsette oppover da. Etter et stykke kom vi oss opp til Karins plass, her er det do-stopp for de som måtte trenge det.

Videre opp mot toppen var det fortsatt ganske isbelagt, men siden sola sto på og vi holdt på å smelte, var også isen blitt litt bløtere.

Etter å ha gått i det som føltes som en evighet kunne vi se høyspentmasta som skulle være like ved toppen. Da kom motivasjonen tilbake, og etter å ha gått et godt stykke til var det kun en liten sti inn til venstre som gjenstod.

Sammen med branntårnet har de satt opp en del krakker, og det er bål-plass. Det lå til og med ved der oppe, men vi hadde tatt med engangsgrill.

Siden klokka nå var blitt 15, og vi hadde brukt 2 timer på å komme oss opp på toppen, var det bare å fyre opp grillen med en gang. Pølsene gikk ned på høykant, og vi ble sittende en liten stund å nyte sola.

På en eller annen måte har disse aktivitetene jeg og Anitha gjør blitt en sånn “la oss utfordre høydeskrekken til Veronika” ting. Så 663 meter over havet var ikke nok da, vi måtte opp i branntårnet. Her er det noen trapper, som ikke er trapper, opp til toppen av tårnet. 679 meter over havet sto jeg å klamret med fast i rekkverket og kjente litt på panikken. Dette tårnet er stål, så det er jo trygt, men det hjelper ikke for høydeskrekken min det. Når trappa er tynne stålrør, og du ikke føler du får ordentlig feste under beina, så hjelper det ikke at du stirrer rett ned i bakken 16 meter under deg for hvert skritt du tar. I tillegg så måtte det jo blåse da. 


Også var det veien ned igjen da. Ikke bare ned fra branntårnet, men ned til bilen. Vi gikk og vi gikk, og det kjentes ut som vi hadde gått mye lenger ned igjen enn vi gjorde opp. Men det tok faktisk bare en time å gå ned igjen, så da var vi fremme ved bilen ca 17. Men bein av gele var det bare å sette seg inn i bilen å takke for en alt i alt herlig tur.

 

 

 

Ut på tur aldri sur, men redd kan man være

 

 

 

#utpåturaldrisur #liveterbestute #norgeerikkeskaptforåsittepåræva #høydeskrekk #nyeutfordringer #gripdagen #mistberget 

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg