Rundkollen

I dag ble det en liten luftetur sammen med Anitha. Da jeg sto opp kl 8 var det knall sol og 15 grader ute. Anitha sendte meg melding kl 10 å lurte på om jeg ville være med å gå en tur. Akkurat da snødde og blåste det, så jeg svarte at det var snøstorm ute, og at jeg i så fall måtte en tur i matbutikken først. Da ble det fort en annen lyd i fløyta, og hun trakk tilbake forslaget. Men etter jeg var ferdig i butikken var sola kommet frem igjen og det snødde ikke lenger, så da tok vi opp forslaget igjen. Begge hadde vi lyst til å gå en tur vi ikke hadde gått før, så da ble det Rundkollen i Hakadal.

Rundt 12.40 plukket jeg opp Anitha, og så bar det ut til Nittedal Jordstasjon. Her er det lov å parkere mens man går på tur.

I dag hadde jeg også valgt å bruke fjellskoa mine. Mye fordi det var en topptur, og fordi jeg ikke visste helt hvordan føret ville vre inni skogen. Det viste seg å være et veldig godt valg, da vi ble vassende i snø. Jeg var bare litt våt øverst på sokkene da turen var over. Jeg har Crispi fjellsko. De er kjempe gode å gå i, ikke tunge, og ingen gnagsår eller vondter. Disse ble jeg anbefalt på XXL på Strømmen, da jeg skulle gå Besseggen. Veldig gode sko. Link i bildet

Dette var en tur som jeg ikke var helt forberedt på. Jeg har ikke trent på 14 dager, og har vært relativt sliten bare etter å ha vært på jobb hele dagen. Dette var ganske slitsomt for låra. Det er for så vidt bare 6 km å gå, men det er en høydeforskjell på 400 meter. Bare 200 meter lavere enn prekestolen på 604 meter. Med sol og for det meste klar himmel ble det også varmt.

 Denne turen gikk oppover, oppover og oppover. Det var masse snø og en del is, og ikke veldig mye til sti. Bare nedtåkka snø.

Vell oppe på toppen tenkte vi at vi kunne gå litt lenger inn, for å se etter no sted å sitte å ta pause, og om det gikk an å gå ned en annen vei. Men dette fant vi fort ut (etter 1 km eller 2) at ikke var en god ide. Når du har gått i oppoverbakke i et par timer og er ganske gåen i låra, var det ikke noe sjakktrekk å gå videre der det ikke var sti lenger. Videre innover var det kun dype fotspor, med snø til midt på leggen, å følge. Tråkket du uheldigvis utenfor disse (som jeg gjorde 2 ganger) sto du fast med snø til låra. I tillegg greide jeg tryne to ganger, så jeg ble relativt våt da jeg sleit med å komme meg opp igjen. Så da snudde vi, å gikk tilbake til toppen med utsikt mot varingskollen. Nå verket det å både lår og knær.

Her ble vi sittende en liten stund. Drakk solbærsaft, spiste banan og skravla. Da vi ble kalde nok, begynte vi turen nedover igjen. Nå var klokka begynt å bli mye, og sola begynte å gå ned for dagen.

Det var relativt digg å se igjen jordstasjonen etter en god time med nedovervandring.

Men det giddeste av alt, var å se igjen bilen. Å vite at du ikke trenger gå lenger. Er det en gang jeg savner automatgir, så var det i alle fall i dag.

Så skal det jo da rettes en stor takk til Anitha. Hadde det ikke vært for henne i dag så hadde jeg for det første sittet i sofaen å sett på tv hele dagen. Men det er noe med det å gå på tur med henne. Hun er en veldig god turvenn, motiverer, sprer glede og drar deg videre. Jeg hadde noen svake øyeblikk i de dype fotsporene i dag hvor jeg hadde mest lyst til å legge meg ned. Jeg banna og sverta de fotsporene opp og ned, men Anitha var like positiv, og fortsatte å gå, å da måtte jo bare jeg også.

 

 

#godhelg

 

 

 

#utpåturaldrisur #norgeerikkeskaptforåsittepåræva #liveterbestute #reklame #tipåtopp #hakadal #crispifjellsko #swix #solbaresolskinn 

 

 

1 kommentar

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg