Når alt bare renner bort

Når alt håp er ute, og det føles som at det eneste som gjenstår er å legge seg ned å dø….da er det godt å vite at det er bare Cøliaki, selv om det noen ganger ikke er veldig til trøst det heller.

 

På onsdag hadde jeg en helt normal, herlig dag på jobb. Da jeg var ferdig klokken 16, dro jeg og en kollega å handlet til sommerfesten vi skulle ha på jobb på fredag. Etter 2,5 time på handletur, kom jeg meg hjem og spiste middag. Pølser, potet, ertestuing og tyttebær. Noe jeg har spist mange ganger før. Men denne gangen var det noe som kanskje ikke stemte. I alle fall er jeg bombe sikker på det.

Klokka ble 21.00 og jeg begynte å tenke på å legge meg, da jeg skulle på jobb 07.00 dagen etter. Jeg pakket og gikk for å pusse tenner, og merket at jeg begynte å få vondt i magen. Uten å tenke mer på det la jeg meg.

Torsdag våknet jeg 05.30 av at jeg hadde sykt vondt i magen, og få sekunder etterpå måtte jeg sette fart på beina mot do. Den neste timen var preget av fire dobesøk, så jeg tok telefonen fatt og sendte en melding til en kollega i håp om at hun var våken og kunne komme seg på jobb til 7. Det var ikke noe problem. Jeg bestemte meg da for å se an situasjonen litt og heller dra på jobb i min kollegas vakt som startet 09.15. Det ble det ikke noe av. Jeg ble hjemme fra jobb. Dagen var fylt med ca 11 dobesøk frem til klokken 14. Etter dette var det stopp, så jeg sa jeg kom på jobb på fredag, nå var jeg jo frisk igjen, I alle fall neten, jeg hadde fortsatt vondt i magen. Videre kjørte jeg en veldig rask tur på butikken, for vi hadde enda ikke kjøpt jordbær til festen i morgen.

Fredag var jeg oppe 05.45, og måtte selvfølgelig stresse meg på do med en gang. Men det holdt med den ene gangen, så jeg tenkte at dette går fint. Jeg kom meg på jobb til 06.40 og startet å ordne litt pynt til festen i kveld. Her skulle det bli 80′ party, og jeg hadde med kassetter og dvder som vi skulle henge i taket. Da jeg var ferdig på jobb 13.00 dro jeg i butikken å kjøpte kopper til i kveld, for det hadde vi jo også glemt. Så bar det hjem, hvor jeg slang litt pommesfrite i ovnen, så jeg hadde noe mat i magen før middag på feten klokken 19. Rett etter mat måtte jeg løpe på do igjen, to ganger. Men dette kulle ikke stoppe meg, jeg skulle på sommerfest på jobb.

Rundt 17.00 dro jeg for å hente min kollega, og vi dro på jobb for å fixe det resterende til festen. Folk begynte å komme rundt 18, og maten ble levert litt før 19. Så da var det bare å spise. Etter mat var det konkurranser, og vi hadde delt inn i to lag. Vi hadde quiz, stafett og heads up. Alt med elementer fra 80-tallet. Etterpå ble det dessert, og folk koste seg, drakk, kravla og tok masse bilder.

Da klokka nærmet seg 00.00 begynte jeg å kjenne på smertene i magen igjen. Jeg prøvde å sysselsette meg selv ved å rydde litt, og bevege meg litt, men det var til ingen nytte. Plutselig måtte jeg løpe på do. Dette resulterte i at jeg sendte melding til min sjåfør, pappa, å da han hente meg. Da jeg sa jeg skulle dra ble plutselig festen brått avsluttet, og alle begynte å rydde. 00.30 var vi ute i bilen, og pappa hadde fått i oppdrag å kjøre to av mine kolleger til lillestrøm før vi satte snute hjem. Hele veien ble det knipeøvelser. Endelig hjemme, slang jeg fra meg det jeg hadde innenfor døra og løp på do. Det ble to dobesøk før jeg hadde fått pussa tenne å kommet meg i seng.

Lørdag våknet jeg av at jeg måtte på do. Så da var det bare å ta beina fatt. Mamma lurte på om jeg trengte noe i butikken, men jeg hadde ikke lyst på noe, for det har jeg aldri når jeg er dårlig. Etter et par dobesøk til dro jeg på jobb for å rydde resten av gårsdagens fest. Her lukta det fyll. Men det er kanskje ikke så rart når det sto ølbokser på benken. Mens jeg var der i 1,5 time var jeg på do tre ganger. Så var det å komme seg hjemmover, med  et stopp for å kaste glassflasker. Heldigvis hadde det nå stoppet opp, så da jeg kom hjem kunne jeg prikkle reddikene mine mens mamma hjalp med med tomatene mine.

Etter noen timer ble det middag, og jeg hadde fortsatt ikke vært på do. For å ikke være for optimistisk spiste jeg bare litt middag. Ikke så mye at jeg ble mett men akkurat nok. En time etterpå startet nye dobesøk, og det ble vel en fire stk før jeg fikk lagt meg 23.30. Innimellom disse dobesøkene fikk jeg også med meg litt flyshow fra Kjeller flyplass (ser det fra terrassen).

 

I dag er det søndag, og jeg våknet 05.30 av at jeg måtte på do. Etter å ha vært to ganger på rappen bestemte jeg meg for å legge meg på sofaen i kjellerstua. Ikke kult å løpe ned to trapper når man må skikkelig. Etter å ha fått med meg dyna og puta måtte jeg jaggu på do enda en gang til. Så ble det stille. Klokken 08.00 våknet jeg igjen og måtte selvfølgelig på do igjen, så da sto jeg opp. Frokost ble spist og jeg satt å så på Supernaturale. Da sola begynte å komme frem fra trærne la jeg meg ut. Her lå jeg fra 10-13, og fikk i meg lunsj før dobesøkene startet opp igjen. Derfor ble det en time etterpå sendt en melding til min avdelingsleder, om at jeg ikke kommer på jobb i morra. Mellom 13 og 17 har jeg også fått med meg litt av flyshowet fra Kjeller i dag også.

Nå er det bare å prøve å finne ut av hva som kan få dette til å gå over, så jeg kan få leve “normalt” igjen. Jeg vil ikke være avhengig av doen lenger. 4 dager med dette holder i massevis. Her går det nå i laktosefri biola, salt kjøtt og tørre kjeks.

 

 

 

#cøliaki #glutenallergi #glutenisnotmyfriend #glutenfree #begonebitch #eatclean #feelgoodagain 

 

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg