Cøliaki, hva er det?

Hva er cøliaki?

Nå har jeg hatt diagnosen cøliaki i snart 3 år, og det er mange som ikke vet hva dette er. Selv var jeg ikke fullstendig klar over det før jeg fikk diagnosen. Slike sykdommer er vanskelig å sette seg inn i når man ikke har det selv, og det er jo forståelig. Heldigvis hadde jeg litt om slike sykdommer da jeg gikk kokkfag på lørenskog videregående.

Man antar at omtrent 1 % av befolkningen har cøliaki, selv om det er langt færre enn dette som er kjent med sin diagnose.

Cøliaki, eller glutenintoleranse, er en betennelsessykdom i tarmen som skyldes at kroppen reagerer på gluten. Gluten er et protein som finnes i hvete, rug, bygg og havre. Glutenproteinene danner lommer med luft i en gjærdeig, slik at deigen hever seg godt. Gluten gjør også at deigen blir smidig og lett å jobbe med. Hos personer med cøliaki vil inntak av gluten skade slimhinnen i tarmen. Har man Cøliaki kan også forbigående laktoseintoleranse oppstå. Dette legger jeg mye merke til. Før kunne jeg spise yoghurt og rømme og fløte og drikke melk flere ganger om dagen. Nå må det meste byttes ut med laktosefritt. Det kan være litt missvisende å kalle det forbigående også, for jeg sliter med det enda etter 2,5 år. Jeg spiser vanlig yoghurt innimellom, og ber ikke om laktosefri eller melkefri mat når jeg spiser ute, men da har jeg også vært obs på at jeg ikke har fått i meg andre produkter med laktose på en god stund før dette.

Cøliaki er ikke en medfødt sykdom. Vi vet lite om hvorfor noen begynner å reagere på gluten og får cøliaki, men vi vet at både arv og miljø spiller en rolle. Sykdommen kan oppstå i alle aldre, og er mer vanlig blant kvinner enn blant menn. Noen kan ha hatt cøliaki siden barneårene, men det blir ikke oppdaget før i voksen alder. I andre tilfeller oppstår sykdommen i voksen alder. Forekomsten av cøliaki er høyere blant diabetikere og personer med osteoporose og de som har stoffskiftesykdommer, sammenliknet med befolkningen forøvrig.

I min familie er det mye mulig at jeg har fått cøliakigenet fra min farfar. Han fikk aldri noen diagnose, men døde av tarmkreft. Videre har både pappa og tante genet, men det er ikke aktivt hos dem. Jeg og min fetter derimot har fått genet, og det er blitt aktivt omtrent likt. Han fikk diagnosen noe etter meg.

 

Glutenfri kosthold eneste behandling!

Dersom cøliaki påvises må man spise glutenfritt resten av livet. Å leve glutenfritt innebærer å holde seg unna hvete, bygg, rug og delvis havre. Gluten finnes i små mengder i en rekke ulike næringsmidler, og kan gjemme seg bak ulike navn. Matvaren inneholder gluten hvis følgende betegnelser står oppført i ingredienslisten: bygg, dinkel, durumhvete, gluten, havregryn, havremel, hvete, kavring, kli, makaroni, nudler, pasta, rug, sammalt hvete, semulegryn, spagetti, spelt, triticale. I tillegg er det noen som må unngå hvetestivelse, fordi det kan inneholde spor av gluten. Man skal da være obs på at hvetestivelse kan være merket med kun ?stivelse? på enkelte ingredienslister.

Forbigående laktoseintoleranse ved cøliaki?

Når man får diagnosen cøliaki og begynner å spise glutenfritt, forventer de fleste at eventuelle mage- og tarmproblemer skal forsvinne. Noen kan føle at de i starten ikke tåler meieriprodukter. Dette skyldes at ubehandlet cøliaki kan føre til sekundær laktoseintoleranse, fordi cøliaki er en betennelsestilstand i tarmslimhinnen. Laktoseintoleransen vil forsvinne når man har fulgt glutenfri diett en stund. Dette kan ta noen uker eller måneder, avhengig av hvor lenge man har hatt ubehandlet cøliaki og hvor godt man følger dietten. I mellomtiden må man prøve seg frem til hvor mye laktose man tåler uten å få symptomer.

Jeg reagerer som sagt enda. Jeg har for sikkerhets skyld testet meg, og det slår ikke ut på allergitester. 

 

Havre til cøliakere?

Havre har siden 2000 vært tillatt for voksne cøliakere i Norge og tolereres godt av de fleste. Barn og unge under 18 år anbefales å holde seg unna samtlige fire kornslag. Havre er naturlig fri for gluten, men kan være forurenset med gluten fordi den gjerne behandles på kornmøller sammen med andre kornsorter. Det finnes imidlertid havre som er dyrket og behandlet separat fra de andre kornsortene, og som kan benyttes av voksne cøliakere.

 

Hvorfor følge en glutenfri diett?

Dersom man har ubehandlet cøliaki over lengre tid vil man kunne få mangel på flere viktige næringsstoffer, for eksempel jern, vitamin B12 og kalsium. Som følge av nedsatt opptak av næringsstoffer vil man kunne risikere å utvikle for eksempel jernmangel eller benskjørhet (osteoporose). Benskjørhet er en tilstand som utvikler seg over flere år. Personer som ikke er behandlet for sin cøliaki er spesielt utsatt for å få osteoporose. Kalsium er med og vedlikeholder skjelettet, og vitamin D hjelper til med å ta opp det kalsiumet vi spiser. Den økte risikoen for å få osteoporose er en av årsakene til at det er svært viktig å følge en glutenfri diett nøye hvis man har fått diagnosen cøliaki.

 

Symptomer på cøliaki

De klassiske symptomene på cøliaki er diaré, magesmerter og oppblåsthet, avmagring og vekttap, samt trøtthet. Næringsstoffmangler, for eksempel jernmangel, er utbredt blant cøliakere. Det er imidlertid viktig å være klar over at ikke alle cøliakere får symptomer fra mage og tarm. Andre mindre klassiske symptomer, som for eksempel vektoppgang og forstoppelse kan forekomme. Jeg har da vært så heldig at jeg har litt av alle disse symptomene, bare ikke avmagring og vekttap. I tillegg kan man også få leddsmerter, noe jeg også har hatt en del av. Jeg har hatt mye vondt i hoftene, og trodde det kom av at jeg ble født med hoftedysplasi, men dette er blitt mye bedre etter jeg startet å spisse glutenfritt. 

 

 

Dermatitt herpetiformes

DH er en hudsykdom med små væskefylte blemmer som ledsages av sterk kløe. Hos 80?90 % av pasientene finner man de samme forandringene i tarmen som ved cøliaki. Glutenfri kost har nesten alltid gunstig virkning på hudsykdommen, men endringene kommer langsommere enn ved cøliaki. Mange vil også ha nytte av å redusere jodinnholdet i kosten. Dette innebærer at man ikke bør spise jodisert salt, saltvannsfisk, hvalkjøtt, skalldyr eller tang- og tareprodukter. Tran skal også utelates på grunn av jodinnholdet. Man kan spise én fiskemiddag per uke av ferskvannsfisk, sild, makrell, laks, ørret eller flyndre.

Inntaket av melkeprodukter bør ikke overstige 2?3 glass melk og ostepålegg til 2-3 brødskiver per dag pga. jodinnholdet.

 

Hvordan stilles diagnosen?

Diagnosen cøliaki må stilles av en lege. Ved symptomer som gir mistanke om cøliaki tar man først en blodprøve som kan gi en pekepinn. Er prøven positiv, går man videre til å ta en prøve av tarmen. Dette er vanlig å gjøre ved å ta en såkalt tynntarmsbiopsi, som vil si at man går inn gjennom munnen og tar en prøve fra slimhinnen i tynntarmen. På prøven kan man se om tarmoverflaten er skadet eller ikke. Det er viktig at man har spist gluten i perioden før prøven tas, for å få et riktig bilde av sykdommen. Vær oppmerksom på at blodprøven i noen tilfeller kan være falskt negativ, slik at det kan være nødvendig å gå videre med tynntarmsbiopsi ved negativ blodprøve og sterk mistanke om cøliaki.

 

Merking av gluten i mat

Når man skal følge et glutenfritt kosthold er det viktig at man alltid sjekker ingredienslisten på matvarer for å se om de inneholder gluten. Selv om rene råvarer, som kjøtt, grønnsaker, melk og liknende i utgangspunktet ikke inneholder gluten, kan marinade eller annen forbehandling være nok til at produktene ikke lenger er glutenfrie. Krydder og sauser, pålegg, panerte middagsvarer, godterier og snacks og mye annet inneholder gluten. La det derfor bli en vane å lese deklarasjon.

Tilsetningsstoffer (E-stoffer) inneholder generelt ikke gluten, og kan derfor trygt brukes. Produkter merket med ?kan inneholde spor av hvete/rug/bygg? kan også brukes av både cøliakere og de aller fleste hveteallergikere. Norge følger EUs regelverk for merking av glutenholdig kornslag i mat. Dette innebærer at ingredienser som inneholder gluten eller som er basert på et glutenholdig kornslag alltid må deklareres, selv om mengden er liten. Selv om det skal gå tydelig frem dersom ingrediensene inneholder gluten bør man være obs når det står:

Hveteprotein, hvetekim, gluten, mel, grahamsmel, gryn, korn, kli, kruskakli, kostfiber, triticale, spelt, dinkel, durumhvete, rug, bygg, (vanlig) havre, couscous, bulgur, kamut, dhurra, malt, maltekstrakt, semulegryn, strøkavring eller nudler.

Hydrolysater som stammer fra disse kornsortene må også merkes med sin opprinnelse. Unntak fra merking er maltodekstriner og glukosesirup fra hvete og bygg, samt alkohol destillert fra korn. Årsaken er at disse ikke innebærer noen risiko for personer med hveteallergi/cøliaki.

 

NB: Et produkt som i dag er glutenfritt, kan senere vise seg å inneholde gluten fordi oppskriften eller produksjonsmåten kan endre seg, Noen produsenter kan si hvor langt frem i tid deres produkter er glutenfrie.

 

Grunnstønad

Grunnstønad kan tildeles ved ekstrautgifter til fordyrende kosthold på grunn av matvareoverfølsomhet. Søknadsskjema fås på nav.no. Skjemaet fylles ut sammen med lege. Helsedirektoratet har beregnet ekstrautgifter ved et glutenfritt kosthold. Ved diagnostisert cøliaki, innvilges grunnstønad derfor, uten individuell prøving, med sats 2 for barn mellom 1 og 3 år og med sats 4 fra 4 år og oppover. Diagnosen må være stadfestet av spesialist.

Ved hveteallergi vil tilsvarende sats på grunnstønad kunne innvilges dersom diagnosen er stillet på bakgrunn av både blodprøver/prikktest og provokasjonsforsøk, og av lege med allergologisk kompetanse. Ettersom hveteallergi ikke er livsvarig, må behovet for grunnstønad revideres relativt ofte.

Fratrekk på skatten

Ved forhøyde kostnader som skyldes kronisk sykdom, er det anledning til å føre opp ekstrautgiftene i selvangivelsen. Det må da legges ved legeattest fra spesialist i allergiske sykdommer. Alle utgiftene må dokumenteres eller sannsynliggjøres.

Les mer om cøliaki og hvilke rettigheter man har hos Norsk Cøliakiforening (NCF)

Mer om laktoseintoleranse.

 

 

#cøliaki #laktoseintoleranse #glutenintoleranse #glutenfri #matuten #ncf #tynntarmsbiopsi #nav #stønad 

 

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg